Vekst forplikter

Det er mye positivt med en kommune som er i vekst. Folketallet øker, skatteinngangen blir bedre og det gror stadig opp nye arbeidsplasser. Men slik vekst forplikter også. En kommune i vekst må alltid prioritere å legge til rette for vekst. Det må være nok barnehager, store nok skoler og nok boliger til å møte veksten.

Røyken er en slik kommune. Og ett viktig tiltak kommunen har gjort de siste årene er å etablere industriområdet på Follestad. Området er under utbygging og flere bedrifter er i ferd med å etablere seg. Utviklingen har vært positiv og når den først kom i gang, har den gått relativt fort.

Men det er et lite aber. Etablering av industri på Follestad innebærer også nye arbeidsplasser og mer menneskelig aktivitet. Og med slikt følger selvfølgelig trafikk.

I forbindelse med en byggesak på Follestad der utbygger ville bygge litt høyere enn retningslinjene tillot, ble det fra Vegvesenets side påpekt at trafikken til og fra Follestad industriområde er i ferd med å nå et kritisk punkt. Vegvesenet er kritisk til kapasiteten og sikkerheten ved rundkjøringen fra Riksveg 23 til Follestadfeltet. I 2009 var det nærmere 9 000 biler i døgnet på Riksvei 23, hvorav 14 prosent var tungtransport. Vegvesenet mener at når antall biler nærmer seg 10 000 i døgnet, så vil det være behov for en firefelts vei og et planskiltkryss i området.

Saken illustrerer at det er balansekunst å styre en kommune i vekst. Når de folkevalgte i tiden framover skal godkjenne byggesøknader på Follestad industriområde, må de ha i tankene hva slags virksomhet som skal etableres og hva den vil generere av aktivitet og trafikk. Her er det viktig at utviklingen styres i riktig retning.

Men saken har også en annet perspektiv. Det er riktig at det skal kreves nøyaktig planlegging fra en kommune i vekst, men det er like relevant å stille noen lignende krav til vegmyndighetene selv og til de statlige myndigheter.

Når det gjelder den type infrastruktur som vi snakker om i forbindelse med Follestad industrifelt, er kommunen helt avhengig av at Stortinget bevilger nok penger til veier for at det skal bli en god løsning.

Kommunen kan umulig løse slike samfunnsutfordringer alene.

 

Tømmer på dårlig vei

Den siste tiden har tømmertransporten til Södra Cell Tofte gått via fylkesvei 281 på grunn av isforholdene i Drammensfjorden. Det er store mengder tømmer som skal fraktes ut til treforedlingsbedriften sør på halvøya, og når isen hindrer båttransport, blir det en enorm belastning på veinettet.

Ekstra ille blir det når Kong Vinter legger et glatt snø- og isdekke på fylkesveien. Tømmertrafikken på veiene vil fortsette fram til sjøveien inn til Lierstranda er åpen igjen, og hvis kuldeperioden fortsetter utover vinteren, kan det gå lang tid før båttransport kan bli aktuelt igjen.

Mange er bekymret – ikke minst beboerne på Tofte, der tømmertrafikken nå passerer mange ganger daglig for å holde produksjonen i gang ved hjørnesteinsbedriften. Det er bestemt at all tungtransporten til Tofte skal gå via Klokkarstua.

Når det gjelder det siste, tar Södra Cell Tofte ansvar. Da isforholdene tvunget tømmertransporten over på veinettet, satte bedriften straks i gang med sikkerhetstiltak. I samarbeid med Hurum kommune og skolene i søndre Hurum vil bedriften sørge for sikkerhetsvakter som skal overvåke trafikksituasjonen og sørge for skolebarnas sikkerhet når de skal til og fra skolen. I tillegg er samtlige lastebilsjåfører informert om situasjonen, spesielt i Tofte sentrum. I den grad det er mulig, vil Södra Cell også forsøke å gjennomføre en stor del av tømmertransporten om natten.

Ved siden av tiltakene fra den lokale bedriften, har Statens Vegvesen lovet å brøyte og salte i større grad enn vanlig, slik at det skal være tilnærmet bare veier under de ekstraordinære forholdene.

Det er prisverdig av Södra Cell Tofte å sette i verk tiltak for å skjerme lokalmiljøet og for å sikre de minste, myke trafikantene.

Den oppståtte situasjonen blåser imidlertid nok en gang liv i debatten om veistandarden på Hurumhalvøya. Behovet for et bedre veinett har vært hevdet i mange år, og selv om det er gitt noen bevilgninger de siste årene, er ikke det mer enn nok til kortsiktig vedlikehold og noen større reparasjoner her og der.

Behovet for oppgradering av veiene på halvøya er påtrengende, og blir godt illustrert i den transportsituasjonen som nå er oppstått.

Det er på høy tid at fylkespolitikerne tar situasjonen på alvor.

Skolevei vs utbygging

Mange av barna som går på Spikkestad barneskole har en svært utrygg skolevei. Det skal bygges et nytt boligområde med 60 boliger på Ulvsrudsletta, og grunnarbeidene er så smått i gang. I forbindelse med byggeaktiviteten oppstår en god del anleggstrafikk på Industriveien, som mange barneskoleelever må krysse opptil flere ganger daglig.

Situasjonen er så uholdbar at Foreldrearbeidsutvalget ved skolen har sett seg nødt til å organisere en skolepatrulje der foreldrene står vakt på rundgang.

Med skolepatruljeordningen sikres barnas skolevei. Ordningen fungerer bra, men det er ingen tilfredsstillende løsning på sikt. Skoleveien til elevene ved Spikkestad barneskole bør rett og slett sikres snarest.

Saken har versert i lengre tid, og foreldrene har fått signaler om at det skal komme til en ordning. Men foreløpig har ingenting skjedd, og anleggstrafikken i området har vært økende i det siste.

Foreldrene har tatt sin del av ansvaret. Dermed er spørsmålet hvem andre som bør ta ansvar. Det er to aktører som peker seg tydelig ut. Det er utbyggeren og det er Røyken kommune. Slik det ser ut i dag, bør begge ta mer ansvar.

Utbyggerne av boligfeltet bærer en stor del av ansvaret, men de har selvfølgelig sine interesser å ivareta. I hvilken grad de skal ta hensyn til skolebarna, er på mange måter opp til dem selv å vurdere. Med mindre Røyken kommune legger restriksjoner på anleggsvirksomheten i området.

I en artikkel i dagens utgave av RHA uttaler kommunalsjefen i Røyken at det ikke skal igangsettes et nytt boligfelt i Spikkestad før området er regulert. Kommunalsjefen sier videre at utbygger må forholde seg til rekkefølgebestemmelser for den videre utbyggingen. Her nevnes blant annet trafikksikkerhetstiltak.

På spørsmål om anleggsarbeidet dermed kan være igangsatt for tidlig i Ulvsrudsletta, svarer kommunalsjefen at han ikke tror det, men innrømmer at kommunikasjonen har vært «litt ymse».

En slik holdning og diffuse svar er ikke akseptable – i hvert fall ikke for foreldrene som har barn på Spikkestad barneskole. Og vi kan svært betimelig spørre: Skal saken snart få sin løsning, slik at barna kan gå trygt til skolen, eller står vi rett og slett overfor en ny sak i Røyken der det kan se ut som store utbyggere av boligområder kan ture fram som de vil uten kommunal styring?