Dummet seg ut

Trond Røed fra Hurum Fremskrittsparti har dummet seg ut.
Varaordføreren i Hurum skrev på debattsidene til dt.no at «bombeattentatet i Oslo og de grusomme handlingene på Utøya ga Norge de første ofre for innvandringspolitikken som føres i dag».
La det være sagt med det samme: Vi skal være de første til å forsvare Røeds rett til å uttrykke sine meninger i offentlighet. Ytringsfriheten skal gjelde for alle, og den må ivaretas selv i vanskelige tider som nå etter terroranslagene.
Trond Røed har imidlertid kommet med ytringer som i en vanskelig tid for Norge kan virke støtende på svært mange. I ytringsfrihetens tegn skal han naturligvis selv få velge når han vil ytre seg, men etter vår oppfatning kom uttalelsen, som til dels gir Arbeiderpartiet skylden for terroren i Oslo og på Utøya, som utidig.
Nå har ordførerkandidaten i Hurum Frp imidlertid lagt seg flat og beklaget sitt utspill. I et intervju i RHA mandag legger han likevel mye av skylden på pressen for omtalen saken har fått. Han framstår som en angrende, men bitter synder.
Da Røed ytret seg om terrorhandlingene, signerte han attpåtil kun med sine initialer på nettsiden til dt.no. Det var også uklokt. Alle som stiller til valg, og kanskje spesielt en ordførerkandidat i et lokalvalg, må ytre sine standpunkter med størst mulig åpenhet. Velgerne fortjener å få vite den fulle og hele sannhet om hva de ulike representantene mener om ulike saker.
Troverdighet er hver enkelt politikers viktigste kapital i det politiske liv. Røed må, som alle andre, ivareta sin egen troverdighet selv. Det er ingen andre som gjør det for ham. Han må lære seg å stå for sine uttalelser og/eller være litt mer nøye ned hvordan han formulerer seg. Det virker mot sin hensikt å dekke seg bak at «pressen driver heksejakt på Frp-politikere».
Av en mann som innehar det nest høyeste tillitsvervet i Hurum kommune skal man forvente solid dømmekraft. I de siste dagene har vi opplevd det motsatte, og Røeds troverdighet har fått et skikkelig skudd for baugen.
Trond Røed fra Hurum Fremskrittsparti har dummet seg ut.

OK å starte valgkampen

Valgkampen har forståelig nok og svært respektfullt vært utsatt på grunn av de forferdelige terrorhandlingene som fant sted i Oslo og på Utøya 22. juli. Den offisielle valgkampstarten ble av et samstemt politisk Norge utsatt til lørdag 13. august. Arbeiderpartiets ledelse har denne uken bedt om enda en utsettelse på valgkampen, men fikk ikke de andre partiene med seg på forslaget.
Hele Norge føler med dem som er berørt av terroraksjonen, og det er fåfengt å argumentere mot den sympatibølgen og all medfølelsen som alle medmennesker for tiden føler. Det er heller ikke meningen. Men det er nå en gang slik at verden må gå videre. Det er faktisk på tide å komme i gang med valgkampen.
Hurum Arbeiderparti sier i en pressemelding onsdag at de av respekt for ofrene og deres pårørende ikke ønsker å starte valgkampen før mandag 22. august. Det er en avgjørelse vi respekterer fullt ut.
Likevel er det viktig å påpeke at de øvrige partiene som velger å starte valgkampen kommende lørdag, må gjøre det uten å ha noen form for dårlig samvittighet, verken overfor dem som er berørt av terrorhandlingene eller overfor Arbeiderpartiet som valgmotstander. Vi vet alle at Buskerud er det hardest rammede fylket etter terrorangrepene. Vi vet også at terroristen ønsket å ramme demokratiet. Da er det viktig at hans utilgivelige gjerninger ikke amputerer valgkampen. Vi ønsker stor valgdeltagelse som et tilsvar til terrorangrepet. Da må også valgkampen bli en viktig del av den.
Når det er sagt, er det selvfølgelig å forvente at vi i år får en valgkamp der alle politiske motstandere behandler hverandre med respekt, og at de ulike debattene får en høy grad av saklighet. Hvis politikerne makter dette, kan de starte valgkampen med god samvittighet. Gjennom «god oppførsel» vil de vise respekt overfor alle som er berørt av terrorhandlingene.
Og velgerne på sin side kan følge opp med å delta i valgdebattene så langt det er mulig, både i lokalavisa, på nett og i det offentlige rom. Og når valgkampen er over, kan vi alle vise vår avsky mot terroren som rammet Norge ved å bruke vår stemmerett.

Pressen og terror

Den siste drøye ukens terrordekning er antakelig den største utfordringen norsk presse har hatt i nyere tid. Ikke bare har det vært krevende og vanskelig for TV-stasjoner og hovedstadspressen som har hele landet som sitt dekningsområde, men også for de mindre lokalavisen som står nærmere sine lesere enn noen andre medier.
Allerede dagen etter eksplosjonen i Oslo og massakren på Utøya våknet avisleserne opp til førstesider med fotografier som sjokkerte et helt land. Dagsavisen, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen brakte store bilder fra Oslo der ofre lå, riktignok sladdet, på bakken rett foran høyblokken i Regjeringskvartalet. Avisene fikk kritikk for bildebruken, både fra lesere og fra presseorganisasjoner. Men de fikk også støtte. Så lenge ofrene på bildet ikke kunne identifiseres. Den dystre realitet skulle vises.
Røyken og Hurum har også vært påvirket av terroren. Heldigvis ble ingen av deltakerne fra Røyken eller Hurum drept på Utøya, men flere har opplevd ufattelig grufulle timer.
Det er vanskelig å være redaktør i en situasjon som er så uvirkelig og så brutal at selv de mest erfarne pressefolk står overfor helt nye problemstillinger og presseetiske dilemmaer. På den ene siden har vi en oppgave med å fortelle våre lesere om den virkelighet som rører seg; på den andre siden har vi hensynet til de berørte og til leserne.
Røyken og Hurums Avis har valgt å slippe ungdommen til. Ungdommen fra Røyken og Hurum som opplevde de forferdelige timene på Utøya 22. juli har fått spalteplass både i papirutgaven og på nettutgaven (rha.no).
I dagens avis forteller Nicoline Bjerge Schie om sine opplevelser og hvordan hun overlevde massakren uten fysiske skader. I avisen sist torsdag lot vi de tre Utøya-deltakerne Oda og Mari Eriksen og Johannes Andersen Torp fra Hurum fortelle om sine opplevelser. Helt og holdent med egne ord.
Er det riktig å presentere dette sterke stoffet for våre lesere? I en liten lokalavis? Svaret er ikke gitt, bortsett fra at vi har valgt å la ungdommen snakke ut i spaltene våre. Men leserne skal vite at vi kontinuerlig diskuterer de presseetiske aspektene ved det.
Og godt er det også at pressen etter terrordekningen skal granskes. Forskere skal se på alt fra etikk til metodearbeid og oppfølging av egne medarbeidere.
Også pressen trenger oppfølging i en vanskelig tid.

Valgkampen utsatt

Det er absolutt på sin plass å vente med valgkamparrangementer til midten av 15. august, slik partisekretærene i de norske politiske partiene ble enige om mandag. Det er riktig av hensyn til de pårørende som må gjennom en tung tid med offentliggjøring av navn på savnede og drepte og bisettelser og så videre i tiden framover. Og utsettelsen av valgkampen er riktig som en demonstrasjon mot det angrepet som ble rettet mot nasjonen Norge 22. juli.
Bombeeksplosjonen i Oslo og angrepet på Utøya kommer til å sette sitt preg på nasjonen vår i lang framtid. Den kommer blant annet til å prege valgkampen. Mange ser for seg en litt mer lavmælt valgkamp, en mer saklig valgkamp og en valgkamp der folk behandler hverandre med høyere grad av respekt enn tidligere.
Personangrepene vi kjenner fra tidligere valgkamper vil trolig utebli, og vi vil få en samfunnsdebatt der saklighet blir gjennomgangstonen. Det er virkelig noe å se fram til.
Samtidig kan vi oppleve at valgdeltakelsen blir høyere enn noen gang. Vi vet ikke, men stemningen i folket i disse dager, tolket av politiske kommentatorer i radio og TV, tyder på at valgdeltakelsen vil bli høy. Hvis den blir det, vil det være å betegne som en positiv og verdig følge av terrorhandlingene i Oslo og på Utøya.
Faktisk har velgerne en utmerket anledning til å vise sin medfølelse og respekt overfor de drepte og deres etterlate ved å stille opp ved stemmeurnene ved kommune- og fylkestingsvalget i september.
Utsettelsen av valgkampstarten er som nevnt på sin plass. Det vil, som Arbeiderparti-politiker Børre Pettersen fra Røyken sier det i Røyken og Hurum Avis i dag, være en demonstrasjon mot det uhyrlige.
Men hva med en løpende lokale debatten om små og store ting – den som foregår blant annet i lokalavisas spalter året rundt? Trenger den å opphøre helt?
Det er forståelig og fornuftig at partiene utsetter den utadvendte delen av valgkampen, men dersom den løpende lokalpolitiske debatten opphører også, spør vi oss om ikke den 32-årige siktede terroristen fra Norge har oppnådd noe av det han ønsket. Nemlig at partiene, og Arbeiderpartiet i særdeleshet, gir fra seg muligheten til innflytelse.

Sammen mot terror

«Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har maktet å stå oppreist i en kritisk tid», sa statsminister Jens Stoltenberg under minnegudstjenesten i Oslo domkirke i går. Han gjentok også noe han har sagt ved flere anledninger i løpet av dagene etter eksplosjonen i Oslo og massakren på Utøya:
«Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.» Terrorhandlingene som Norge har vært vitne til er ytterst forferdelig og nesten ufattelig. Det er vanskelig å finne ord som kan beskrive det som er hendt.
På Utøya ble minst 85 personer drept før politiet rakk fram. 32 år gamle Anders Behring Breivik ble pågrepet på stedet. Breivik er siktet også for bombingen i Oslo sentrum fredag ettermiddag, hvor sju mennesker mistet livet. Hvis en og samme person står bak alle de tapte livene, er dette den verste massakren av denne typen noensinne.
Flere ungdommer fra Røyken og Hurum var til stede på Utøya da massakren skjedde. Med lettelse mottok lokalsamfunnet beskjed allerede lørdag at ingen av våre lokale deltakere var kommet fysisk til skade.
Det er en gladmelding midt oppi noen triste dager hvor vi alle likevel er aller mest preget av at så mange er blitt drept, og hvor vi føler med ofrenes pårørende og venner. Landet vårt er i en helt unik situasjon. Det kan blir mange tunge dager framover, både i sorgen, og i arbeidet med å reparere skadene som er påført demokratiet vårt gjennom fredagens terrorhandlinger.
Norges ledere har stått oppreist gjennom krisen så langt. Hele det politiske miljøet har vist medfølelse og deltatt i sorgen. Norge har stått og skal stå samlet mot terror.
Nå er det viktig at den politiske debatten i Norge holdes i live. Vi går snart inn i en valgkamp, og terrorhandlingene i Oslo må ikke legge noen demper på den. Kommune- og fylkestingsvalget er blant bærebjelkene i vårt demokrati.
Men la oss gjennomføre valgkampen med respekt for hverandre og til ære for dem som fredag mistet livet på en så fullstendig meningsløs måte.