Engasjert ungdom

Hurum ungdomsskole har den siste tiden gjennomført et prosjekt som det virkelig står respekt av. Som et ledd i undervisningen, ble det satt i gang et prosjekt som i stor grad handler om Toftes framtid. Prosjektet har vært vellykket.
Elevene på åttende trinn på skolen har tatt for seg bygninger og utearealer på Tofte, og har kommet med forslag til bruk og forbedring. Elevene har brukt mange dager på arbeidet, og virkelig vært arkitekter for sitt eget tettsted. Og resultatene er både kreative, morsomme og interessante.
Hovedmålet med arkitekturprosjektet har vært at elevene skal bli kjent med det fysiske nærmiljøet og komme med forslag til hvordan de kan påvirke og forbedre det for å øke trivselen. Stedsutviklingsprosjektet på Tofte har ligget som et bakteppe, og vi skal ikke se bort fra at stedsutviklerne på Tofte kan finne en og annen idé fra ungdommen.
Skolen plukket ut 13 forskjellige bygninger og områder som elevene skulle jobbe med. Åttendeklassingene ble delt opp i grupper som tok for seg hvert sitt område. Gjennom en hel uke skulle de oppsøke stedene, ta bilder og lage skisser. Grunneieren ble også informert om hva de holdt på med Elevene fikk blant annet beskjed om i sin arbeider å ta hensyn til om de nye elementene passer inn i miljøet når det gjelder eksempelvis byggematerialer, byggestil, estetisk uttrykk og funksjonalitet.
Før prosjektet var fullført, lagde elevene egne modeller som viste hvordan de ville at det skal se ut på Tofte. Nå fikk elevene lov til å benytte seg i en stor grad av ønsketenkning uten økonomiske begrensninger, men en del realisme finnes også i prosjektene og forslagene til elevene i Hurum.
At elevene har vært flinke, oppfinnsomme og kreative er én ting. Det viktigste med skoleprosjektet ved Hurum ungdomsskole er selve prosessen. Elevene har gjennomført en prosjekt som skaper interesse for stedsutviklingen på Tofte blant ungdom. Det er viktig å engasjere ungdom i arbeid som handler om utviklingen av lokalsamfunnet.
Nå har politikere og utviklere fått mange gode ideer, i tillegg til engasjert ungdom som ønsker det beste for hjemstedet sitt.

ROS arena – endelig

Et enstemmig kommunestyre i Røyken har gitt utvidet lånegaranti i forbindelse med planene om bygging av flerbrukshall på Spikkestad i regi av idrettslaget ROS. Det betyr at det aller meste er klart for bygging av flerbrukshallen, og ordfører Rune Kjølstad går sågar så langt som nærmest å garantere at det blir bygestart allerede i inneværende måned.
Det har vært mye offentlig debatt om flerbrukshallen. Planene har møtt motstand i nærmiljøet og planene har vært justert. Grunnen til at det nå ble nødvendig med en utvidet lånegaranti fra kommunen er blant annet at planene måtte endres og kvalitetssikres. Noen av endringene er til fordel for naboprotestene.
Flerbrukshallen skal bygges ved ungdomsskolen på Spikkestad, og vil etter alt å dømme stå ferdig til våren 2012.
I Røyken kommunes handlingsplan for 2010 til 2013 heter det at kultur og idrett skal ha en grunnleggende betydning i menneskets tilværelse og utgjøre en kilde til kreativitet, kunnskap og opplevelse for alle aldersgrupper. Kulturell utfoldelse bidrar til livskvalitet, skaper trygghet i omgang med andre og motvirker fremmedfrykt. Idretten skal være en stor folkebevegelse som samler barn, unge og voksne til positiv livsutfoldelse i ulike aktiviteter. Planen er å videreutvikle Røyken til en kommune med et rikt kulturliv og fritidsaktiviteter, heter det i planen.
Med slike formuleringer som bakteppe er det ikke vanskelig å forstå at kommunens folkevalgte enstemmig valgte å støtte prosjektet. Flerbrukshallen kommer til å bli et positivt innslag i lokalsamfunnet og et samlingssted for svært mange av dem som bor på Spikkestad og i omegn.
Det er selvfølgelig heller ikke vanskelig å forstå de som har protestert mot bygningen som blir relativt ruvende i nærmiljøet, Protestene har blant annet ført til at det ble foretatt en mer detaljert gjennomgang av prosjektet, og utbyggerne håper nå at flere av naboenes ankepunkter kan imøtekommes.
Men når alt kommer til alt er det en særs positiv hendelse at det nå skal bygges flerbrukshall på Spikkestad.

Roger Rybergs baby

Hurum videregående skole blir ikke noe av. Det må i tilfelle et politisk jordskjelv til i Buskerud.

Hurum videregående skole ble første gang omtalt – etter hva jeg kan se i RHAs arkiver – i 1983. For noen år siden ble det gjort et prinsippvedtak om at skolen skulle bygges. De borgerlige gikk imot og Arbeiderpartiet og SV stemte for skolen. Senere vet vi alle hvordan dette endte. Punktum blir satt i fylkestingets møte før jul.

Hurum videregående skole var Roger Rybergs baby. Ryberg har vært ordfører i Hurum og er i dag fylkesordfører i Buskerud. Hans parti – Arbeiderpartiet – har kjempet for skolen i Hurum i mange år, og jubelen sto i taket da prinsippvedtaket om bygging av skolen ble fattet i fylkestinget i 2007.

SV snudde

I fjor snudde SV. Begrunnelsen var todelt. Det er ikke nok elever til enda en videregående skole i Buskerud, sier SV og påpeker samtidig at prosjektet i Hurum vil bli langt dyrere enn forutsatt.

Lenge trodde de største optimistene i Hurum at det skulle bli en politisk løsning. Fremskrittspartiets mann i Hurum, Trond Røed, raslet med et eller annet – sabler kan det ikke ha vært – og menet at hans parti kunne bidra til å redde skolen. Men så kom Rybergs partifeller i fylkestinget og proklamerte at ikke engang Arbeiderpartiet kommer til å stemme for skolen i Hurum når den skal opp i fylkestinget i desember.

Slaget anses med andre ord som tapt. Arbeiderpartiet har løpt en politisk maraton for å få til en moderne videregående skole i Hurum. Så bryter de løpet noen meter før målstreken. De må ha mistet troen på seg selv.

Hvis ikke det er en manøver som skal redde det rødgrønne samarbeidet på fylkesplan.

Fortvilelsen i Hurum er stor, og luftslottet i Sætrebakken er blitt et stort samtaleemne. Den planlagte skolen skulle inneholde både kulturhus, bibliotek og næringslokaler, og kunne dermed bli mer enn et videregående skoletilbud. For lokalsamfunnet ville skolen også bli en møteplass for lokalbefolkningen, kulturlivet og næringslivet.

Ut av vinduet

Men hvor stor er egentlig denne saken? Det er lett å spekulere når det gjelder politikk. Hva som har skjedd i de politiske korridorer i skolesaken, kan vi bare gjette om. En av de viktigste utbyggingssakene i Hurum på mange, mange år har i hvert fall bare smuldret bort. Politikere og byråkrater har brukt over 20 millioner kroner på skolen som ikke blir bygd. Hva er egentlig verst? Å kaste 20-30 millioner kroner ut av vinduet på noe som ikke blir noe av, eller fullføre et framtidsprosjekt som ganske forventet koster noen millioner kroner mer enn planlagt? Ved siste stortingsvalg sto det og vippet mellom borgerlig og rødgrønt flertall i Buskerud. Slik sett var Buskerud et av nøkkelfylkene sett opp mot hva som vil bli den endelige mandatfordelingen i Stortinget. Nå skal vi være forsiktige med å sammenligne stortingsvalg og fylkestingsvalg, men det var faktisk svært jevnt i Buskerud også ved fylkestingsvalget for over tre år siden.

Hva skjer så med skolepartiet SV, nå som de markerer seg ved å skrinlegge en skoleutbygging? SV er skolepartiet framfor mange og vi vet at velgerne setter skole øverst på listen over kriteriene for hvem de skal stemme på. Mister SV velgere i Buskerud på skolesaken i Hurum? Og hva med Arbeiderpartiet som bryter løpet rett før målstreken. Vil de også tape på skolesaken? Vi vet i hvert fall at det er mange sinte rødgrønne velgere i Hurum som kommer til å tenke seg om ekstra godt før de stemmer rødgrønt igjen. Det skal ikke mange tvilere til før det bikker over til borgerlig flertall i Buskerud. For ikke å si på Stortinget ved valget i 2013.

Badevannet

Men velgerne i Hurum er ikke født bak en låvedør. De vet at ved å stemme borgerlig ved fylkestingsvalget blir det i hvert fall ingen videregående skole i kommunen. Derfor er det SV som kommer til å bli den store taperen. Det hjelper ikke at SV i Hurum har vært patrioter og kjempet for skolen. De får ikke fylkespartiet med seg, dessverre. SV er blitt skolesvikeren for huringene.

Arbeiderpartiet ville absolutt ha vært tjent med å stemme for skolen til siste slutt. Ved å slippe prosjektet nå, sår de tvil hos velgeren. Vil Arbeiderpartiet virkelig følge opp skolesaken i årene som kommer? Det er det store spørsmålet.

Hvis svaret er nei, blir Roger Rybergs baby skylt ut med badevannet.

Sløsing

Hurum videregående skole er i ferd med å bli et luftslott. Den videregående skolen som skulle bli en topp moderne skole i tillegg til kulturhus, en møteplass for lokalbefolkningen, bibliotek og næringslokaler, skulle ifølge en av de ivrigste forkjemperne bli et flaggskip innen videregående utdanning i Norge. Nå ser det ut til at prosjektet ikke blir noe av. Den siste spikeren i kista blir slått inn i løpet av desember når politikerne i Buskerud Fylkesting møtes til årets siste møte.

Arbeiderpartiet gikk til valg på at den videregående skolen i Hurum skulle bygges, og de fikk blant annet med seg SV. Det ble fattet et prinsippvedtak i Fylkestinget om at skolen skulle bygges, og alle forventet at skoleprosjektet skulle bli realisert i løpet av få år.

Men slik ble det ikke, selv om arbeidet med å planlegge skolen ble igangsatt. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, og en rekke saksbehandlere både i fylkesadministrasjonen og i Hurum kommune har brukt mange timer av sin arbeidstid på planlegging av luftslottet.

Så langt er det regnet ut at fylkeskommunen har bruke 16 millioner kroner på prosjektet, og 11 millioner av dem har gått til arkitekter. Hurum kommune har brukt åtte millioner kroner på å kjøpe tomta der skolen skulle ligge. Totalt sett er det, forsiktig antatt, brukt et sted mellom 25 og 30 millioner kroner på en skole som ikke blir noe av.

Grunnen til at den ikke blir noe av er at skolepartiet SV snudde i saken. Deres hovedbegrunnelse er paradoksalt nok at de plutselig syntes prosjektet i Hurum ble for kostbart. Til og med den ivrigste forkjemperen, fylkesordfører Roger Ryberg og hans parti Ap, har resignert.

Historien om skolen som ikke blir bygd på Hurum er en selsom sak. Så langt er det dokumentert at 16 millioner kroner er kastet ut av vinduet. Det er svært mye penger, selv for fylkeskommunen i Buskerud. Når alle er ferdige med sine regnestykker, vil summen bli langt høyere. Det er sløsing med våre skattepenger. Mange politikere og byråkrater vil muligens hevde at «det er slik byråkratiet og det politiske systemet fungerer». Hvis så er tilfelle, bør de ansvarlige gå i seg selv, og gjøre noe med det.

Enkelte politikere kan for eksempel starte med å holde hva de lover sine velgere.

Skolemillioner

I en ellers tøff budsjetthverdag finnes det lyspunkt. Røyken kommunestyre har nylig vedtatt et stramt budsjett som balanserer på tett oppunder en milliard kroner. I ethvert kommunebudsjett følger også en investeringsbudsjett. Det fokuseres ofte på de områdene, prosjektene eller tiltakene som ikke får penger. I investeringsbudsjettet til kommunen kan vi se hvem som får penger det kommende året.

Det er ikke så veldig mange prosjekt som er nevnt på investeringsbudsjettet for 2011. Det er uten tvil skole og oppvekst som er «vinneren». Ikke nok med at Røyken allerede i fjor startet byggingen av ny skole på Midtbygda og ombygging av Slemmestad Ungdomsskole. Nå er det også satt av ytterligere midler for å sikre skoleveiene. Neste år får Midtbygda skole 500 000 kroner til inventar; det samme får Slemmestad ungdomsskole.

Det mest gledelige er faktisk at det settes av hele seks millioner kroner til gangveier i Slemmestad og Bødalen og ytterligere 2,4 millioner kroner til trygge skoleveier i kommunen. Og studerer vi kommunens økonomiplan som ble vedtatt sammen med årsbudsjettet, ser vi at det er satt av fem millioner til trygge skoleveier både i 2012, 2013 og 2014. Totalt skal det altså brukes 17,4 millioner på trygge skoleveier i de kommende fire år, i tillegg til de nevnte seks millionene til gangveier i Slemmestad og Bødalen.

Og når gladnyhetene fra årets budsjettbehandling først skal nevnes: Det er også satt av 500 000 kroner til steinmur ved Slemmestad kirkegård neste år og 500 000 til Røyken kirke årlig de neste fire år.

Selv om det var dissens om årets budsjett og det forelå flere endringsforslag, var det ingen som markerte motstand mot investeringsprosjektene som her er nevnt. Det er stor sannsynlighet for at vi har belegg for å hevde at det er tverrpolitisk enighet om de investeringene som Røyken kommune skal gjøre de neste fire år.

Spesielt gledelig er skoleveimillionene. Området ved skolen i Slemmestad har vært trafikkfarlig lenge, mange har påpekt at noe må gjøres, og når millionene nå er bevilget, er det ikke et dag for tidlig.

Med andre ord: Det finnes mange poster i en trangt kommunebudsjett som har en positiv effekt på lokalsamfunnet.

Gir opp

Den politiske kampen for Hurum videregående skole er over. Da Sosialistisk Venstreparti (SV) rett før helgen gjorde det klart at de ikke under noen omstendigheter kommer til å stemme for bygging av videregående skole i Hurum, gikk det bare et par døgn før skoletilhengerne i Buskerud Arbeiderparti kastet inn håndkleet. En mangeårig kamp for en moderne videregående skole i Hurum er dermed over.

Skolen skulle bli et tilskudd til lokalsamfunnet. Det skulle ikke bare bli en moderne videregående skole, men også et kulturhus med bibliotek og med lokaler for lokal reiselivsnæring og andre. Utbyggingen ville ha blitt langt mer enn en skoleprosjekt. Det ville ha blitt et samlingssted for befolkningen i både Røyken og Hurum og det ville uten tvil ha vært en vitamininnsprøytning som ville fremmet veksten på Hurumhalvøya.

Fylkestinget vedtok for noen år siden at skolen skal bygges. Planen var at den skulle være klar til skolestart i 2011. Det har rent mye vann i havet siden det første utbyggingsvedtaket.

Utbyggingen hadde opprinnelig en kostnadsramme på 225 millioner kroner, men etter at de første konkrete planene ble lagt fram, viste det seg at prosjektet ville bli mer enn 140 millioner kroner dyrere enn først beregnet.

Helt fram til i fjor vår var det håp om at Hurum videregående skole skulle bli en realitet. Da kostnadsoverskridelsene kom for en dag, snudde Sosialistisk Venstreparti og ville stemme imot skoleprosjektet i Hurum. Partiet gikk imidlertid med på at det skulle gjøres en ny helhetsvurdering av det framtidige videregående skoletilbudet i fylket. Og mange håpet at Hurum videregående skole dermed likevel ville ha en sjanse til å bli bygd.

Men nå har Arbeiderpartiet gitt opp. Siden SV sier definitivt nei til prosjektet, ser Ap ingen grunn til å kjempe videre.

Det positive ved de siste dagers klargjøringer er at Hurums befolkning ikke lenger behøver å sitte på pinebenken. Det er alltid realt med en avklaring.

Men ingen kan stryke ut av historiebøkene at Hurums befolkning for få år siden ble lovet en ny videregående skole og at politikerne, først og fremst fordi SV snudde på oppløpssiden, ikke maktet å kjøre løpet helt ut.

Slikt er svært skuffende for et lite lokalsamfunn.

Skolevei vs utbygging

Mange av barna som går på Spikkestad barneskole har en svært utrygg skolevei. Det skal bygges et nytt boligområde med 60 boliger på Ulvsrudsletta, og grunnarbeidene er så smått i gang. I forbindelse med byggeaktiviteten oppstår en god del anleggstrafikk på Industriveien, som mange barneskoleelever må krysse opptil flere ganger daglig.

Situasjonen er så uholdbar at Foreldrearbeidsutvalget ved skolen har sett seg nødt til å organisere en skolepatrulje der foreldrene står vakt på rundgang.

Med skolepatruljeordningen sikres barnas skolevei. Ordningen fungerer bra, men det er ingen tilfredsstillende løsning på sikt. Skoleveien til elevene ved Spikkestad barneskole bør rett og slett sikres snarest.

Saken har versert i lengre tid, og foreldrene har fått signaler om at det skal komme til en ordning. Men foreløpig har ingenting skjedd, og anleggstrafikken i området har vært økende i det siste.

Foreldrene har tatt sin del av ansvaret. Dermed er spørsmålet hvem andre som bør ta ansvar. Det er to aktører som peker seg tydelig ut. Det er utbyggeren og det er Røyken kommune. Slik det ser ut i dag, bør begge ta mer ansvar.

Utbyggerne av boligfeltet bærer en stor del av ansvaret, men de har selvfølgelig sine interesser å ivareta. I hvilken grad de skal ta hensyn til skolebarna, er på mange måter opp til dem selv å vurdere. Med mindre Røyken kommune legger restriksjoner på anleggsvirksomheten i området.

I en artikkel i dagens utgave av RHA uttaler kommunalsjefen i Røyken at det ikke skal igangsettes et nytt boligfelt i Spikkestad før området er regulert. Kommunalsjefen sier videre at utbygger må forholde seg til rekkefølgebestemmelser for den videre utbyggingen. Her nevnes blant annet trafikksikkerhetstiltak.

På spørsmål om anleggsarbeidet dermed kan være igangsatt for tidlig i Ulvsrudsletta, svarer kommunalsjefen at han ikke tror det, men innrømmer at kommunikasjonen har vært «litt ymse».

En slik holdning og diffuse svar er ikke akseptable – i hvert fall ikke for foreldrene som har barn på Spikkestad barneskole. Og vi kan svært betimelig spørre: Skal saken snart få sin løsning, slik at barna kan gå trygt til skolen, eller står vi rett og slett overfor en ny sak i Røyken der det kan se ut som store utbyggere av boligområder kan ture fram som de vil uten kommunal styring?

Skolekamp i kulissene

I noen år har ett stort spørsmål svevet over Hurum-landet: Blir den planlagte videregående skolen i Sætre noen gang bygd? Egentlig skulle det være ganske enkelt å svare på spørsmålet, for et solid flertall i Fylkestinget i Buskerud har for noen år tilbake vedtatt at skolen skal bygges. Siden da er det brukt millioner av kroner på planlegging og prosjektering. Skolen skal – hvis den blir bygget – ikke bare inneholde en videregående skole. Bygningen er tenk å inneholde blant annet bibliotek, kulturhus og lokaler for lokalt næringsliv. For øvrig en av hovedgrunnene til at prosjektet er så viktig for halvøya.

Det var lenge et tydelig, men skjørt politisk flertallet for bygging av skolen, og for litt over et år siden snudde Sosialistisk Venstreparti i saken. Det innebar at de nødvendige oppfølgingsvedtakene som var nødvendig for å få skolen bygd, ikke gikk som forutsatt. Etter at SV snudde, ble motstanderne av skolen i flertall. Likevel har ikke skoleprosjektet stoppet helt opp. Tidligere i høst var fylkets skolepolitikere på befaring på ulike steder på Hurum-halvøya. Under ledelse av tidligere Hurum-ordfører Roger Ryberg (Ap), som nå er fylkesordfører, dro hele undervisningsutvalget på befaring. Uten at bussen stoppet, slik at politikerne som skal bestemme Hurum videregående skoles skjebne fikk anledning til å befare tomten der den skal ligge.

Så opplever vi at de samme fylkespolitikerne vedtar å legge ned media- og kommunikasjonslinja ved Røyken Videregående skole. Det blir stor oppstandelse, og spekulasjonene begynner å løpe. Tilhengerne av den nye Hurum-skolen undrer seg over om nedleggelse av linjene i Røyken er en fordel, siden det er planlagt en slik linje på Hurum videregående skole.

Ved siden av dette er politikerne tause om Hurum-skolen. Få ønsker å uttale seg. Mest påfallende er det at en av Hurum-skolens aller største forkjempere fra dag én, Roger Ryberg, for tiden ikke vil snakke om Hurum videregående skole.

Slikt får oss til å tro at det skjer mye i de politiske kulissene og i de administrative kontorene på Fylkeshuset i Drammen.

Og forhåpentligvis er det til fordel for Hurum videregående skole.

Tvinges til verdivalg

Så langt har kommunene i Norge fått øremerkede midler fra staten til drift av barnehager. Fra og med neste år blir det annerledes. Fra 2011 går nemlig det øremerkede tilskuddet inn i rammeoverføringene til kommunene. I tillegg har staten lagt nye kriterier til grunn for utregning av tilskuddet. Dermed slår utregningen negativt ut for Hurum kommune som i 2011 får 2,1 millioner kroner mindre til barnehagedrift enn tidligere. Grunnen til at det blir slik ligger i at staten har valgt å vektlegge utdanningsnivå i befolkningen som et viktig parameter i tilskuddsberegningen. Det legges til grunn at de som har høy utdanning benytter seg av barnehagetilbudet, mens de med lav utdanning blir hjemme med barna og heller tar ut kontantstøtte. Siden Hurum kommunes befolkning har lavest utdanningsnivå i Buskerud, slår det dermed negativt ut i tildelingen av statlige midler.

Det skal tillegges at Hurum kommune vil få omtrent tilsvarende mer i kompensasjon fra staten i form av skjønnsmidler, men det hjelper lite når staten har pålagt kommune nye oppgaver uten videre finansiering. De økonomiske kårene i Hurum kommune er fortsatt tøffe, og når timetallet i skolen skal økes neste år sammen med mer leksehjelp og nye oppgaver innen krisesentrene, betyr det økte utgifter for kommunen.

Staten gir med den ene hånda og tar med den andre – eller omvendt, om man vil. Det meste av de statlige overføringene til kommunene er forutsigbare, men det er den siste tildelingen av skjønnsmidler som er ulik hvert år. Dette skaper usikkerhet, og kommunene vet faktisk ikke fra år til år hvor store inntekter de kan påregne fra staten til drift av kommunens mange sektorer.

Det hele er et dilemma som gjør kommuneøkonomi til en utfordring for både politikere og administrasjon. Ser vi på tilfellet med barnehagetilskuddet som skrumper inn i 2011, er det nærliggende å tro at kommunen må legge ned kommunale barnehager og overlate arenaen til private barnehager. Men kommunestyret i Hurum har for ikke lenge siden vedtatt at det ikke skal behandles flere spørsmål om privatisering i inneværende kommunestyreperiode, så da blir det i hvert fall ingen endring på over et år enda.

Uansett; statlige overføringer og utfordringer tvinger kommunene til stadig å ta nye verdivalg.

Store visjoner

Ordfører Thore Vestby i Frogn kommune legger fram en rekke interessante tanker og visjoner dagens utgave av Røyken og Hurums Avis. Vestby er kjent for å være en mann med mange vyer og stort engasjement. Han ser i løpet av en 20 års

periode for seg blant annet omdirigering av hovedveitrafikken via Hurum gjennom ytterligere en tunnel under Oslofjorden eller med en bro over til Frogn. Han nevner kommunesammenslåing og/eller samarbeid på tvers av kommunegrensene og mener at Frogn og Hurum har mye mer til felles enn det som har vært utgangspunktet fram til i dag. Vestby snakker også om fellesløft for å etablere flere arbeidsplasser i både Hurum og Frogn, som begge er vekstkommuner og som kommer til å merke at hovedstaden vil komme nærmere og nærmere etter hvert som årene går.

Frogn-ordføreren taler også varmt for et samarbeid med Hurum om elever i den videregående skolen. Han sier blant annet at det ikke er noe i veien for at elever fra Frogn og omegn kan gå på videregående skole i Hurum, hvis den planlagte skolen i Sætre blir bygget. Utspillet burde vekke både skoleadministrasjonen og noen av fylkespolitikerne i Buskerud fylkeskommune, som i det siste har hatt en skummel tendens til kun å se

altfor markante fylkesgrenser i skoleplanleggingen.

Det er allerede gjort en del arbeid og undersøkelser når det gjelder den videre samfunnsutvikling rundt Oslofjorden. Det er ingen tvil om at området vil oppleve vekst i årene som kommer. Derfor er det svært viktig å trekke opp en debatt der perspektivet er stort både når det gjelder geografi og i tid. Det er nettopp en slik debatt Frogn-ordføreren nå inviterer til.

Ordfører Anne Hilde Rese i Hurum tar utfordringen fra sin kollega over fjorden. Hun burde følge opp og sørge for at debatten også blir fruktbar på denne siden av Oslofjorden. I Hurum er det mange store planer, og hvis alle de foreliggende utbyggingsplaner blir realisert, vil det alene representere en real vekst på halvøya.

Det er viktig for både Hurum og Frogn å ha noen vyer og visjoner. En visjon er noe man skal strekke seg etter, og det er naturlig å legge lista høyt.

Visjoner skaper engasjement. Ut av engasjement kommer det som regel noe konkret, og det får vi håpe det gjør i denne sammenhengen også.

Men det vil ta tid og det krever oppegående,

engasjerte og målbevisste lokalpolitikere.