Gratulerer!

I begge våre kommuner deles det hvert år ut priser til mennesker som fortjener heder og ære for forskjellig frivillig innsats for lokalsamfunnet. I forbindelse med avslutningen av en fantastisk kulturuke med nyåpning av Sekkefabrikken kulturhus, delte Røyken kommune ut to priser og et kulturstipend lørdag kveld.

Under en matinèkonsert lørdag ble Øistein Rian tildelt Røyken kommunes kulturpris. Det var en meget populær tildeling. Mange lag og foreninger både i og utenfor kommunen kan takke Rian for hjelp og bidrag i forbindelse med konserter og andre arrangementer. Rian er kjent som «lydmannen» i Røyken som alltid stiller opp uten å tenke på seg selv, men setter lokalsamfunnet i framsetet med sin frivillige og kompetente innsats. Han er en mann som ofte ses bak kulissene, men har vært desto viktigere for alle som arrangerer tilstelninger og konserter i vår kommune. Han er også kjent som en av de drivende kreftene i Røyken Jazzforum, som jubilerer med sine 25 år i år.

En stor gratulasjon er også på sin plass når det gjelder årets frivillighetspris i Røyken, som i år ble tildelt Lillian Thygesen. Hun driver «Tirsdagstreffen» for pensjonister på Slemmestad eldresenter. Da kommunen for to år siden ikke så seg råd til å drive tilbudet videre, tok prisvinneren initiativ til å drive det videre. Hun har fått med seg flere frivillige, og sørger for at de eldre i Slemmestad fortsatt har tilbudet hver tirsdag. Thygesen omtales dessuten som en fantastisk omsorgsperson som hjelper og oppmuntrer mennesker rundt seg. Da hun ble tildelt prisen i Sekkefabrikken, sørget hun selvfølgelig for å dele æren med alle de frivillige som hjelper til på tirsdagene.

Med andre ord: To velfortjente priser til mennesker som har gjort en vesentlig frivillig innsats for lokalsamfunnet i mange år. Den siste utdelingen lørdag gikk til ungdommen. Iselin Partee ble tildelt årets kulturstipend. Iselin står i starten av sin musikkarriere, og ble valgt ut blant svært mange kvalifiserte kandidater.

Slike utdelinger er viktige for den frivillige innsatsen som legges for dagen i lokalsamfunnet, og det er en stor glede å få gratulere dem alle sammen!

Arbeidernes valgkamp

1. mai 2011 er et tilbakelagt stadium. Arbeidernes dag er blitt markert i Norge i langt over 100 år, og arbeidernes dag oppsto faktisk som følge av en stor generalstreik som startet i USA og som førte til innføring av åtte timers arbeidsdag. Arbeidernes dag markeres i moderne tid i de aller fleste industrialiserte land. Fram til 1919 var kravet om en lovfestet normalarbeidsdag på åtte timer 1. mai-feiringens fremste, om ikke eneste, krav her i landet. Arbeiderpartiregjeringen erklærte 1. mai som offentlig flaggdag i 1935, og i 1947 anerkjente Stortinget 1. mai som offentlig høytidsdag og bevegelig helligdag.

Her til lands har oppslutningen om 1. mai-arrangementene vært dalende. Arbeidernes dag er blitt mer en symboldag enn en festdag for folket. Og når vi noen dager etter årets markering i Røyken og Hurum ser oss litt tilbake og funderer over hva 1. mai betyr for folk flest, er det lett å henfalle til spørsmålet: Har 1. mai utspilt sin rolle? For noen tiår siden, var det mer vanlig med friske debatter og kamp innad i LO og i enkelte politiske partier om hvilke paroler som skulle være med i toget. Det var engasjement omkring hva som skulle være hovedparole. Dette engasjementet ser vi i langt mindre grad i dag, og parolene handler ikke like intenst om arbeidernes rettigheter.

Årets 1. mai ble likevel ikke uten et visst engasjement. Men det politiske engasjementet som ble utvist i Røyken og Hurum i år, relaterer seg i all hovedsak til den forestående valgkampen.

I dag er det et faktum at arbeiderne stemmer ulikt. Vi skal mange tiår tilbake i tid for å finne når alle arbeidere stemte Arbeiderpartiet eller andre mer radikale partier. I dag stemmer arbeiderne også på partier på den borgerlige siden. Er det da riktig av politikere å snakke om kommunesammenslåing eller sine politiske motstanderes begredelige skolepolitikk på arbeidernes dag? Er motstand mot kommunesammenslåing arbeidernes sak?

1. mai er en viktig dag for arbeiderbevegelsen, og selv om kampen for bedre arbeidsvilkår på mange områder er vunnet, er det viktig at dagen består. Ikke bare for å være et symbol og en påminnelse om at arbeidernes rettigheter skal eksistere videre, men også en dag der nye viktige saker for arbeidsstakerne i landet kan fremmes.

Skal 1. mai beholde sin status som høytidsdag, og funksjon som arbeidernes dag, bør de som har ansvaret for den tenke nytt.

Ryddig til slutt

Utbyggingen av Ulvsrud på Spikkestad står for døren. Utbyggingsplanene har vært grundig politisk drøftet, og byggeplanen er godkjent av kommunestyret. Det skjedde før nyttår. Det eneste som gjenstår før byggearbeidene kan starte, er positivt svar på byggesøknaden som ligger hos bygningsmyndighetene i Røyken. Alt tyder på at tillatelsen vil foreligge med det første, og utbygger, som er Trysilhus Sørøst As, regner med å komme i gang i slutten av januar. De første leilighetene kan dermed stå klare allerede til sommeren.

Da prosjektet i Ulvsrud var under politisk behandling ble det negativ omtale i lokalavisa blant annet fordi utbygger startet grunnarbeidet litt for tidlig i forhold til de tillatelser som var gitt – eller ikke var gitt. I tillegg oppsto det trafikkfarlige situasjoner da anleggstrafikken krysset skoleveien i området. Foreldresamarbeidsutvalget så alvorlig på situasjonen og begynte å gå trafikkvakt ved skolestart og skoleslutt for at elevene skulle kunne ferdes trygt.

Men etter omtalen i lokalpressen stoppet arbeidet i påvente av alle tillatelser. I tillegg steppet Trysilhus Sørøst As inn med trafikkvakter som de har leid inn fra Securitas.

Ordningen fungerer fortsatt, og både boligutbyggeren og foreldrene, for ikke å si skolebarna, er tilsynelatende fornøyd med ordningen.

Boligutbygging er viktig for Røyken. Ulvsrud-prosjektet vil i så måte være et viktig bidrag i den videre veksten i kommunen. Det fine ved Ulvsrud-prosjektet er at det skal bygges ganske mange boliger for førstegangsetablerere. Vi snakker om en type boliger som er rimelige i pris og som kvalifiserer til finansiering i Husbanken. Det viser seg ofte at dette er en type boliger som skaper vekst.

I Ulvsrud skal det bygges 42 leiligheter og 11 eneboliger. Hele prosjektet forsøker å legge forholdene til rette for barnefamilier. Det er denne type boliger som er mest attraktive for folk som flytter til kommunen for å etablere seg, og dermed gir mer vekst. Andre boligutbyggingsprosjekt der det satses mest på eneboliger, får i hovedsak boligkjøpere som allerede bor i kommunen.

Det er positivt at Ulvsrud-prosjektet nå ser ut til å være på sporet igjen. Uoverensstemmelsene er ryddet opp i, og prosjektet er bare formaliteter unna igangsetting. 53 nye boenheter er en kjærkommen tilvekst til en kommune i sterk vekst.

 

Godt nytt år!

Vi har lagt bak oss et spennende og omveltningsfullt år i Røyken og Hurum. Året 2010 vil ikke gå inn i historien som et år vi kommer til å huske særs godt. Men likevel har det skjedd ganske mange store ting.

Hvem husker at SINTEF startet forsøk i Svelvikryggen i Hurum i januar i år som skal bidra til å løse klimakrisen på kloden? Flere husker sikkert at Slemmestad Bo- og avlastningssenter ble nedlagt og 23 beboere flyttet til Bråset bo- og behandlingssenter. Røyken og Hurum blir ett lensmannsdistrikt med Reidar Foss som ny lensmann for halvøya. Den store kommunesammenslåingsdebatten som pågår i disse dager fikk fart på seg da

avtroppende lensmann i Røyken, Erling Meek, anbefalte Røyken og Hurum å slå seg sammen. NorChip på Klokkarstua lanserte en verdensnyhet, nemlig et produkt som gjør at kvinner kan ta prøver for livmorhalskreft selv. Mange husker sikkert de tragiske dødsulykkene på sjøen og på veiene i 2010. Og for svært mange sitter skuffelsen enda etter at Fylkestinget i Buskerud så bort fra planene om ny videregående skole i Hurum i sitt budsjettmøte i desember. Ofte husker vi de negative nyhetene, men det finnes mange optimistiske oppslag i lokalavisa også gjennom et helt år.

Aksjonsgruppa «Redd Sætre» ble nedlagt i år fordi de har tro på den nye planleggingen av sentrum. Politikerne har senere vedtatt å bygge administrasjonsbygning i tilknytning til et nytt nærsenter i Sætre. I 2010 har også Rortunet lansert planer om millionutbygging av sitt kjøpesenter. Røyken kommune ble kåret til den beste kommunen i landet på helse og omsorg. Spikkestadbanen er påbegynt oppgradering for 40 millioner kroner. Røyken kommunes innbyggertall øker mest i Buskerud, og nådde 19 000 i 2010. Det er mange gode, positive nyheter å se tilbake på i året som gikk.

Året som kommer vil også by på både positive og negative nyheter. Begge deler er viktig å få med seg. Det skjer store endringer i samfunnet, og utviklingen går fort. Det viktigste for et lite lokalsamfunn er å følge med i timen og sørge for at utviklingen går i riktig retning og i mange tilfeller også i riktig tempo.

La oss alle bidra så godt vi kan til at 2011 blir et positivt nyhetsår for Røyken og Hurum.

Godt nytt år!

 

Røyken og Hurum

Kommunestyret i Hurum vedtok noe overraskende sist uke å be rådmannen utrede kommunesammenslåing med Røyken. Et flertall bestående av forslagsstiller SV, Venstre, KrF, Frp og Høyre stemte for, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ville ha noen utredning om kommunesammenslåing nå.

Etter at vedtaket ble fattet, har ikke reaksjonene latt vente på seg. Ordfører Rune Kjølstad i Røyken er glad for at flertallet av de folkevalgte i Hurum nå vil utrede spørsmålet. Røyken kommunestyre skal behandle samme spørsmål utpå nyåret. I tillegg har ordfører Ulla Nævestad i Lier meldt sin interesse. Temaet er høyaktuelt i Lier også, og et flertall av politikerne og innbyggerne i eplebygda ønsker heller å se mot Røyken og Hurum enn mot Drammen.

Det virker som det er i ferd med å skje noe med folks holdninger til kommunesammenslåing. En uhøytidelig spørreundersøkelse på rha.no tidligere i år viste at kun to av ti av dem som svarte er imot en kommunesammenslåing i en eller annen form.

Debatten om å slå sammen kommuner har ofte dreid seg om navn på den nye kommunen, og om hvor rådhuset skal ligge. Det er å begynne i feil ende. En kommunesammenslåing har som hovedhensikt å forbedre det kommunale tjenestetilbudet og sikre innbyggerne de rettigheter de har ifølge norsk lov. Det viser seg i større og større grad at mindre kommuner med stram økonomi, sliter tungt med å opprettholde selv lovpålagte tjenester til befolkningen. Dessuten har flere og flere forstått at en kommunesammenslåing ikke trenger å gjøre noe med lokalpatriotismen. Steder som Tofte, Nærsnes og Spikkestad vil fortsatt stå på kartet.

Senterpartiet er distriktspartiet framfor noen, og intet tyder på at det lille partiet i sentrum av norsk politikk kommer til å endre syn. Det er en real sak, og dermed forståelig at Sp i Hurum kommunestyret stemte imot.

At Arbeiderpartiet stemte imot en utredning, og velger en defensiv holdning til et så stort og viktig spørsmål, synes noe mer overraskende. Det virker rett og slett uforståelig at kommunens største parti ikke vil forholde seg til en ytterst viktig politisk sak som gjelder oss alle, bare fordi partiet selv ikke har satt det på dagsorden.

Mens resten av halvøya diskuterer så «fillene fyker».

Roger Rybergs baby

Hurum videregående skole blir ikke noe av. Det må i tilfelle et politisk jordskjelv til i Buskerud.

Hurum videregående skole ble første gang omtalt – etter hva jeg kan se i RHAs arkiver – i 1983. For noen år siden ble det gjort et prinsippvedtak om at skolen skulle bygges. De borgerlige gikk imot og Arbeiderpartiet og SV stemte for skolen. Senere vet vi alle hvordan dette endte. Punktum blir satt i fylkestingets møte før jul.

Hurum videregående skole var Roger Rybergs baby. Ryberg har vært ordfører i Hurum og er i dag fylkesordfører i Buskerud. Hans parti – Arbeiderpartiet – har kjempet for skolen i Hurum i mange år, og jubelen sto i taket da prinsippvedtaket om bygging av skolen ble fattet i fylkestinget i 2007.

SV snudde

I fjor snudde SV. Begrunnelsen var todelt. Det er ikke nok elever til enda en videregående skole i Buskerud, sier SV og påpeker samtidig at prosjektet i Hurum vil bli langt dyrere enn forutsatt.

Lenge trodde de største optimistene i Hurum at det skulle bli en politisk løsning. Fremskrittspartiets mann i Hurum, Trond Røed, raslet med et eller annet – sabler kan det ikke ha vært – og menet at hans parti kunne bidra til å redde skolen. Men så kom Rybergs partifeller i fylkestinget og proklamerte at ikke engang Arbeiderpartiet kommer til å stemme for skolen i Hurum når den skal opp i fylkestinget i desember.

Slaget anses med andre ord som tapt. Arbeiderpartiet har løpt en politisk maraton for å få til en moderne videregående skole i Hurum. Så bryter de løpet noen meter før målstreken. De må ha mistet troen på seg selv.

Hvis ikke det er en manøver som skal redde det rødgrønne samarbeidet på fylkesplan.

Fortvilelsen i Hurum er stor, og luftslottet i Sætrebakken er blitt et stort samtaleemne. Den planlagte skolen skulle inneholde både kulturhus, bibliotek og næringslokaler, og kunne dermed bli mer enn et videregående skoletilbud. For lokalsamfunnet ville skolen også bli en møteplass for lokalbefolkningen, kulturlivet og næringslivet.

Ut av vinduet

Men hvor stor er egentlig denne saken? Det er lett å spekulere når det gjelder politikk. Hva som har skjedd i de politiske korridorer i skolesaken, kan vi bare gjette om. En av de viktigste utbyggingssakene i Hurum på mange, mange år har i hvert fall bare smuldret bort. Politikere og byråkrater har brukt over 20 millioner kroner på skolen som ikke blir bygd. Hva er egentlig verst? Å kaste 20-30 millioner kroner ut av vinduet på noe som ikke blir noe av, eller fullføre et framtidsprosjekt som ganske forventet koster noen millioner kroner mer enn planlagt? Ved siste stortingsvalg sto det og vippet mellom borgerlig og rødgrønt flertall i Buskerud. Slik sett var Buskerud et av nøkkelfylkene sett opp mot hva som vil bli den endelige mandatfordelingen i Stortinget. Nå skal vi være forsiktige med å sammenligne stortingsvalg og fylkestingsvalg, men det var faktisk svært jevnt i Buskerud også ved fylkestingsvalget for over tre år siden.

Hva skjer så med skolepartiet SV, nå som de markerer seg ved å skrinlegge en skoleutbygging? SV er skolepartiet framfor mange og vi vet at velgerne setter skole øverst på listen over kriteriene for hvem de skal stemme på. Mister SV velgere i Buskerud på skolesaken i Hurum? Og hva med Arbeiderpartiet som bryter løpet rett før målstreken. Vil de også tape på skolesaken? Vi vet i hvert fall at det er mange sinte rødgrønne velgere i Hurum som kommer til å tenke seg om ekstra godt før de stemmer rødgrønt igjen. Det skal ikke mange tvilere til før det bikker over til borgerlig flertall i Buskerud. For ikke å si på Stortinget ved valget i 2013.

Badevannet

Men velgerne i Hurum er ikke født bak en låvedør. De vet at ved å stemme borgerlig ved fylkestingsvalget blir det i hvert fall ingen videregående skole i kommunen. Derfor er det SV som kommer til å bli den store taperen. Det hjelper ikke at SV i Hurum har vært patrioter og kjempet for skolen. De får ikke fylkespartiet med seg, dessverre. SV er blitt skolesvikeren for huringene.

Arbeiderpartiet ville absolutt ha vært tjent med å stemme for skolen til siste slutt. Ved å slippe prosjektet nå, sår de tvil hos velgeren. Vil Arbeiderpartiet virkelig følge opp skolesaken i årene som kommer? Det er det store spørsmålet.

Hvis svaret er nei, blir Roger Rybergs baby skylt ut med badevannet.

Tvinges til verdivalg

Så langt har kommunene i Norge fått øremerkede midler fra staten til drift av barnehager. Fra og med neste år blir det annerledes. Fra 2011 går nemlig det øremerkede tilskuddet inn i rammeoverføringene til kommunene. I tillegg har staten lagt nye kriterier til grunn for utregning av tilskuddet. Dermed slår utregningen negativt ut for Hurum kommune som i 2011 får 2,1 millioner kroner mindre til barnehagedrift enn tidligere. Grunnen til at det blir slik ligger i at staten har valgt å vektlegge utdanningsnivå i befolkningen som et viktig parameter i tilskuddsberegningen. Det legges til grunn at de som har høy utdanning benytter seg av barnehagetilbudet, mens de med lav utdanning blir hjemme med barna og heller tar ut kontantstøtte. Siden Hurum kommunes befolkning har lavest utdanningsnivå i Buskerud, slår det dermed negativt ut i tildelingen av statlige midler.

Det skal tillegges at Hurum kommune vil få omtrent tilsvarende mer i kompensasjon fra staten i form av skjønnsmidler, men det hjelper lite når staten har pålagt kommune nye oppgaver uten videre finansiering. De økonomiske kårene i Hurum kommune er fortsatt tøffe, og når timetallet i skolen skal økes neste år sammen med mer leksehjelp og nye oppgaver innen krisesentrene, betyr det økte utgifter for kommunen.

Staten gir med den ene hånda og tar med den andre – eller omvendt, om man vil. Det meste av de statlige overføringene til kommunene er forutsigbare, men det er den siste tildelingen av skjønnsmidler som er ulik hvert år. Dette skaper usikkerhet, og kommunene vet faktisk ikke fra år til år hvor store inntekter de kan påregne fra staten til drift av kommunens mange sektorer.

Det hele er et dilemma som gjør kommuneøkonomi til en utfordring for både politikere og administrasjon. Ser vi på tilfellet med barnehagetilskuddet som skrumper inn i 2011, er det nærliggende å tro at kommunen må legge ned kommunale barnehager og overlate arenaen til private barnehager. Men kommunestyret i Hurum har for ikke lenge siden vedtatt at det ikke skal behandles flere spørsmål om privatisering i inneværende kommunestyreperiode, så da blir det i hvert fall ingen endring på over et år enda.

Uansett; statlige overføringer og utfordringer tvinger kommunene til stadig å ta nye verdivalg.

Politikere ikke på nett

Det er ca et år igjen til neste kommune- og fylkestingsvalg. Nominasjonskomiteene har så smått begynt å røre på seg, men det er lite vi vet foreløpig. Rune Kjølstad i Røyken har sagt seg villig til å stille som ordførerkandidat for Høyre i enda en periode. Vi går med andre ord en spennende tid i møte. I løpet av noen måneder vil vi få se hvilke kandidater innbyggerne får muligheten til å velge mellom hos de ulike partiene til neste års valg.

I tillegg til den spenningen som knytter seg til hvilke kandidater som stiller til valg, er det et annet og langt mer tidsmessig aspekt som gjør årets valgkamp ekstra interessant. Digitaliseringen av samfunnet. Sosiale mediers innvirkning på kommunikasjonen mellom partiene, kandidatene og velgerne.

En rask gjennomgang av nettsidene til de lokale politiske partiene i Røyken viser med klar tydelighet at det bare er ett av partiene som er noenlunde oppegående på nett. Venstre har en jevn og god oppdatering av sine nettsider, og har prioritert politisk arbeid på nett. De andre partiene er riktignok å finne på Internett, men de er ikke oppdatert i nevneverdig grad, bortsett fra Røyken KrF, som ikke operere med nettsider i det hele tatt.

Valgkampen til kommune- og fylkestingsvalget i 2011 kommer til å bli spennende på mange måter. Og mer enn noen gang kommer en stor del av valgkampen til å foregå på nett. Velgerne er daglige nettbrukere som er blitt mer og mer bortskjemt med god service. Det er enkelt å finne ut saker og ting man lurer på ved å bruke Internett. Da er det innlysende at lokalpartier som ønsker å nå fram med sitt budskap i valgkampen, må være på nett. Også bruk av sosiale medier som Facebook og Twitter vil bli viktig. Paradoksalt nok er det Eva Høili fra Røyken KrF som er den mest profilerte og den flinkeste av Røykens lokalpolitikere på sosiale medier. Om hun stiller til valg igjen neste år, er en annen sak.

Kartleggingen av Røyken-partienes nettsider som er gjort i Røyken og Hurums Avis i dag avslører minst én ting: Lokalpartiene har ikke tatt det digitale informasjonssamfunnet på alvor. Det er på tide at de våker opp og benytter de muligheter som ligger i moderne informasjonsteknologi.

Internett er kommet for å bli.

Store visjoner

Ordfører Thore Vestby i Frogn kommune legger fram en rekke interessante tanker og visjoner dagens utgave av Røyken og Hurums Avis. Vestby er kjent for å være en mann med mange vyer og stort engasjement. Han ser i løpet av en 20 års

periode for seg blant annet omdirigering av hovedveitrafikken via Hurum gjennom ytterligere en tunnel under Oslofjorden eller med en bro over til Frogn. Han nevner kommunesammenslåing og/eller samarbeid på tvers av kommunegrensene og mener at Frogn og Hurum har mye mer til felles enn det som har vært utgangspunktet fram til i dag. Vestby snakker også om fellesløft for å etablere flere arbeidsplasser i både Hurum og Frogn, som begge er vekstkommuner og som kommer til å merke at hovedstaden vil komme nærmere og nærmere etter hvert som årene går.

Frogn-ordføreren taler også varmt for et samarbeid med Hurum om elever i den videregående skolen. Han sier blant annet at det ikke er noe i veien for at elever fra Frogn og omegn kan gå på videregående skole i Hurum, hvis den planlagte skolen i Sætre blir bygget. Utspillet burde vekke både skoleadministrasjonen og noen av fylkespolitikerne i Buskerud fylkeskommune, som i det siste har hatt en skummel tendens til kun å se

altfor markante fylkesgrenser i skoleplanleggingen.

Det er allerede gjort en del arbeid og undersøkelser når det gjelder den videre samfunnsutvikling rundt Oslofjorden. Det er ingen tvil om at området vil oppleve vekst i årene som kommer. Derfor er det svært viktig å trekke opp en debatt der perspektivet er stort både når det gjelder geografi og i tid. Det er nettopp en slik debatt Frogn-ordføreren nå inviterer til.

Ordfører Anne Hilde Rese i Hurum tar utfordringen fra sin kollega over fjorden. Hun burde følge opp og sørge for at debatten også blir fruktbar på denne siden av Oslofjorden. I Hurum er det mange store planer, og hvis alle de foreliggende utbyggingsplaner blir realisert, vil det alene representere en real vekst på halvøya.

Det er viktig for både Hurum og Frogn å ha noen vyer og visjoner. En visjon er noe man skal strekke seg etter, og det er naturlig å legge lista høyt.

Visjoner skaper engasjement. Ut av engasjement kommer det som regel noe konkret, og det får vi håpe det gjør i denne sammenhengen også.

Men det vil ta tid og det krever oppegående,

engasjerte og målbevisste lokalpolitikere.

Hvor bommen skal stå

Oslofjordtunnelen sto ferdig i år 2000 med offisiell åpning av bomstasjon på Måna 6. juli. Med det trafikkgrunnlaget som ble beregnet på den tiden, skulle tunnelprosjektet være finansiert innen 2016. Trafikken har økt betraktelig på riksvei 23 gjennom Oslofjordtunnelen de siste årene; faktisk så kraftig at tunnelen etter dagens beregninger vil være finansiert en eller annen gang i løpet av 2012. En rekke ganger har veimyndigheter og politikere diskutert muligheten for å forlenge bomstasjonens levetid med det for øyet å finansiere ytterligere utbygging av Riksveg 23.

Den videre utbyggingen av Riksvei 23 fra Dagslett til Drammen står for tur, og den skal også bomfinansieres. Strekningen Dagslett – Linnes ligger inne i Nasjonal Transportplan i perioden 2014-2019. Lokal saksbehandling i berørte kommuner og på fylkesplan er på det nærmeste unnagjort. Det aller første som må vedtas nå er hvor bomstasjonen skal stå. Det foreligger allerede forslag om at den skal plasseres i Røyken på grensen mot Lier, og det er kommet kraftige protester, spesielt fra nærmiljøet.

Så kommer et nytt utspill fra samferdselssjefen i Buskerud fylkeskommune som igjen vil forhandle med Akershus for å få til en ordning som innebærer at bomstasjonen på Måna blir stående i mange år til, for å finansiere videre utbygging av Riksveg 23. Utbyggingen av veien mot Drammen er i 2006 kostnadsberegnet til ca 1,6 milliarder kroner I et intervju i dagens utgave av Røyken og Hurums Avis signaliserer ordfører Thore Vestby i Frogn kommune at han prinsipielt sett er imot at bomstasjonen på Måna skal eksistere utover 2012. Men han erkjenner samtidig at en forlengelse av bomstasjonens eksistens kan bli en realitet. I så tilfelle ønsker han kompensasjon til Frogn kommune – for eksempel i form av ekstra midler til ulike tiltak på andre siden av

Oslofjorden. Innenfor visse rammer synes vi det er et rimelig krav.

Det viktigste akkurat nå er å få avklart spørsmålet om hvor bomstasjonen for den videre utbyggingen av Riksveg 23 skal stå. Avklaringen er det første som må i havn før det kan jobbes videre inn mot Stortinget, som skal ta de endelige avgjørelser og bevilge de midler som skal til utenom bomfinansieringen.

For tiden er knapp.