Tunnel med utfordringer

Statens vegvesen vurderer å stenge Oslo-fjordtunnelen permanent for kjøretøy over 7,5 tonn. Fungerende avdelingsdirektør Elin Ødegård i Statens vegvesen Akershus bekrefter dette overfor Røyken og Hurums Avis i dag.
Da tunnelen ble åpnet etter å ha vært stengt i tre uker etter trailerbrannen i juni, bestemte veimyndighetene at biler som veier mer enn
7,5 tonn ikke får adgang til å ferdes gjennom
Oslofjordtunnelen. Tall fra politiet og Vegvesenet viser at bar den første uken etter åpningen måtte 250 vogntog snu på Måna.
Den 14. Juli ble skiltingen bedret, og etter dette har 50 vogntog snudd. Total er ca 20 tatt for overtredelser i forbindelse med seks kontroller som politiet har hatt i samarbeid med Vegvesenet. Kjører man gjennom tunnelen med kjøretøy som veier mer enn 7,5 tonn, blir man bøtelagt med 8 000 kroner.
Forbudet har med andre ord hatt en viss virkning, men daglig gir sjåfører blaffen i forbudet og kjører vogntog gjennom tunnelen.
Veimyndighetene skal i løpet av inneværende uke ha møter med Direktoratet for sikkerhet og beredskap, og deretter skal de være i stand til å ta en endelig avgjørelse når det gjeld Oslofjord-tunnelens framtid.
Det er mange som allerede for lenge siden har slått fast at Oslofjordtunnelen er en samferdselsmessig fiasko. Hvis veimyndig-hetene bestemmer seg for å stenge tunnelen permanent for kjøretøy over 7 tonn, vil det være den endelige bekreftelsen på at tunnelen i hvert fall ikke ble bygd for framtida.
Et varig forbud mot vogntog i Oslofjordtunnelen vil bety store utfordringer for lastebilnæringen og for lokalt næringsliv.
I en reportasje i forrige uke viste RHA at stengningen av tunnelen betyr milliontap for Södra Cell Tofte, for å nevne et eksempel. Næringslivet må finne nye løsninger, og det vil uten tvil være en stor og krevende utfordring for mange.
Den største utfordringen ligger imidlertid hos veimyndighetene i Norge som må finne en løsning på problemet.
Dilemmaet er krystallklart:
Hvis de bestemmer seg for å åpne Oslofjordtunnelen for vogntog igjen, må de bevise gode løsninger som skal ivareta sikkerheten. Hvis de velger å stenge tunnelen for vogntog, må det straks settes i gang arbeid med alternative samferdselsløsninger.

Prisverdig ryddesjau

I august starter en ryddesjau i Hurum kommune som egentlig burde ha startet for ti år siden. I 2001 kom det en rapport som påviste at det på Hurum kommunes kystlinje i Oslofjorden og Drammensfjorden fantes 1 700 mulige ulovligheter i strandsonen. Med ulovligheter menes for eksempel mulige ulovlige oppsatte brygger, plattinger, gjerder og bygninger. Det siktes også til såkalte sjikanøse stengsler som skilt og gjenstander som hindrer eller reduserer fri ferdsel. I rapporten fra 2001 er det også tatt med tilfeller hvor utmark er gjort om til innmark og tilfeller der eiendommer er påført søppel- og skrothauger i strid med forurensningsloven.
Siden rapporten forelå er det registrert mange flere tilfeller av ulovligheter. Bygningsavdelingen i kommunen opplyser at det i gjennomsnitt dukker opp omlag ti nye slike saker hvert år.
Hurum kommune har ikke prioritert arbeidet med å rydde opp i alle ulovlighetene langs kystlinjen. Det er naturlig nok et svært omfattende arbeid som krever økonomiske bevilgninger. I 2008 ble det fra Fylkesmannen påpekt i forbindelse med godkjenningen av kommunens budsjett, at oppryddingen langs kystlinja bør igangsettes snarest. Kommunen har ikke tatt seg råd til å gjennomføre prosjektet før nå.
Hurum har nemlig fått skjønnsmidler fra Fylkesmannen og penger fra Fylkeskommunens regionale tiltaksmidler på til sammen to millioner kroner. Dermed er det nå opprettet en prosjektstilling som sammen med kommunens plan- og bygningsavdeling skal starte den omfattende ryddesjauen i august i år.
Til sammen kan det med andre ord være langt over 2 000 ulovligheter som skal sjekkes ut. Mange av tilfellene vil kunne vise seg ikke å være ulovlige, noen kan være av så liten karakter at de kan rettes opp i samarbeid med grunneier på en enkel måte, men det vil helt sikkert også finnes tilfeller som krever håndfast oppfølging av kommunen.
Det er et prisverdig prosjekt Hurum kommune setter i gang til høsten. Med loven i hånd skal kommunen, ved hjelp av innhentet juridisk kompetanse, rydde opp slik at kystlinjen blir mest mulig tilgjengelig for alle.
Mange grunneier vil nok oppfatte noe av det som nå skal skje som pirkete og frikantet, men de kan trøste seg med at i bunn av prosjektet ligger et av de viktigste prinsipper i den norske rettsstat, nemlig likhet for loven.

Norge og vei

Norge er et av verdens rikeste land. Vi har penger nok til å bygge de veiene og togskinnene vi trenger, men vi gjør det ikke.
Veistandarden i Norge er kritikkverdig når vi bedømmer den i lys av at vi er et av verdens mest moderne og siviliserte land. Eksisterende veier får ikke det vedlikehold som er sårt tiltrengt. Utbygging av hovedveiene går for sakte, og mange av hovedferdselsårene som allerede finnes er ikke dimensjonert for dagens trafikktall.
En av årsakene til at vi til tross for vår rikdom ikke bygger mer veier, kan være at det er både vanskelig og dyrt å bygge vei i et så kupert terreng som vi har i Norge. De høye kostnadene gjør at landets myndigheter blir veldig forsiktige med å bevilge større beløp til samferdselsformål. For høy aktivitet i veiutbyggingen kan bidra til overoppheting av norsk økonomi, i korte trekk fordi vi ikke har nok arbeidskraft.
I tillegg er det slik at planleggingen av nye veiprosjekter tar lang tid, og byggingen av dem er også tidkrevende. Utbyggingen av E 18 fra Oslo og sørover er i full gang, men det skjer i mindre etapper på en slik måte at flaskehalsene kun blir forskjøvet hver gang det åpnes en ny streking med fire felt. Noen har foreslått å sette inn store utenlandske entreprenørfirma til å gjøre slike jobber i én jafs med utenlandsk arbeidskraft, men de som styrer Norge vender ryggen til slike forslag.
Når regjeringen etter vedvarende press bevilger ekstra milliarder til veiformål, klare vi ikke å bruke opp pengene før det er et nytt år og nye økonomiske rammer, blant annet fordi planleggingen tar lang tid. Det er også et problem at politikerne som sitter ved makten i mange tilfeller kun planlegger for fire år av gangen. Å se samferdselsutbyggingen i et lengre perspektiv er en skikkelig utfordring.
Et eksempel på slett samferdselspolitikk Riksveg 23 som ennå ikke er ferdig utbygd. Den stopper praktisk talt i Spikkestad. Det vil gå mange år enda før veien er ferdig utbygd mot Drammen.
Og Oslofjordtunnelen som ikke tar unna for dagens trafikktetthet på en tilfredsstillende måte. Mange snakker om broforbindelse for å avlaste tunnelen. For å få til det må planleggingen i gang i dag.
For sånt tar tid.

Oslofjordtunnelen

Allerede før den er ferdig bomfinansiert, viser Oslofjordtunnelen seg å være en fiasko. Yrkessjåfører og privatbilister har gjort seg avhengige av tunnelen, og trafikken har i så måte økt kraftig de siste årene. Så kraftig har den økt at bomstasjonen på Måna kan fjernes allerede neste år, lenge før det som var planlagt.
Det er to hovedaspekter som gjør at tunnelen i dag framstår som en fiasko for dem som bruker den.
For det første har bilistene mistet tilliten til tunnelen når det gjelder sikkerhet. Det har vært mange alvorlige ulykker i tunnelen, og selv om det statistisk sett ikke har gått mange menneskeliv i tunnelen, har det vært et stort antall ulykker som kunne ha gått langt verre. Den siste husker vi svært godt. Brannen i traileren som skjedde i uken som gikk og som har medført at tunnelen er stengt på ubestet tid.
Det andre aspektet vi sikter til er  tunnelens dimensjoner. Da den ble bygget opplevde vi at det var stor nok til å ta av for den trafikken som ville bli på Riksvei 23 under Oslofjorden. Men dessverre gikk det ikke mange år før det ble tydelig at tunnelen ikke ville være stor nok for den stadig økende trafikken.
Nærmere 10 000 kjøretøy passerer gjennom tunnelen hvert døgn. Det er ingen tvil om at tunnelen ble bygd for å tåle den trafikken som var for ti år siden, men i dag har den altfor liten kapasitet.
Ordfører Anne-Hilde Rese i Hurum og fylkesordfører Roger Ryberg gikk tidig ut i media etter ulykken sist uke og krevde blant annet at det blir satt inn ferje over Oslofjorden så lenge tunnelen er stengt. Det er vel og bra, og vi er enig i at myndighetene nå er forpliktet til å ordne et annet alternativ for bilistene enn å måtte kjøre gjennom hovedstaden.
Den store utfordringen er nok ikke midlertidig personbefordring over fjorden. Den store utfordringen er å finne en solid løsning på problemene ved Oslofjordtunnelen. Veimyndigheten må våkne før det skjer en katastrofe, og politikerne må ta ansvar for at saken kommer på dagsorden. Problemene med Oslofjordtunnelen må løses -  antageligvis ved at det bygges en bro.

Pendlernes kår

Busstilbudet til pendlerne i Røyken og Hurum er bedret siden i sommer, men like fullt er mange pendlere lite fornøyd med tilbudet.

For noen uker siden sto det å lese i Røyken og Hurums Avis at pendlerne var i harnisk fordi antall sitteplasser på bussene hadde blitt langt færre som følge av at nye forskrifter krevde at bussene skulle være handikapvennlige. For å bøte på reduksjonen i antall plasser på bussene, har Ruter nå satt inn flere busser på rutene i området. Antall busser i rute 251 og 252 langs Slemmestadveien i morgenrushet er økt fra 24 til 29 siden i våres. Ruter framholder på sin side også at passasjerene er fornøyd etter omleggingen. Ifølge ruteselskapet viser kundetilfredshetsmålinger i Asker og Bærum at 95 prosent er fornøyd med reisen. Det er gjennomført 713 kundeintervjuer om bord i bussene i Asker og Bærum som gir et slikt resultat.

Men slik er virkeligheten tilsynelatende ikke for dem som reiser lenger utover på halvøya enn akkurat kommunegrensa i Asker. Frustrerte passasjerer i vårt distrikt har gjennomført en underskriftskampanje blant de reisende på bussene fra Hurumhalvøya inn mot Oslo. De har fått inn over 230 underskrifter på kort tid.

Gjennom underskriftskampanjen ønsker de reisende å få gjennomslag for at det igjen skal gå ekspressruter fra Slemmestad til Lysaker, uten et eneste stopp underveis. På turen hjem igjen ønsker de tilsvarende ekspressbusser fra Lysaker til Slemmestad. Slik situasjonen ser ut i dag, er det ønskede busstilbudet absolutt ikke innen rekkevidde.

Kollektivtilbudet er svært viktig for dem som pendler, og i Røyken og Hurum er det svært mange pendlere. Pendlerne i vårt distrikt opplever at Ruter opptrer arrogant, og at det er vanskelig å få medhold i kravene om et bedre busstilbud.

Ruter har selvfølgelig sine økonomiske rammevilkår å forholde seg til, men i et vekstområde med mange pendlere, burde selskapet i det minste gå i en seriøs dialog med pendlerne for å finne mer tilfredsstillende løsninger en det som er i dag. Det ser for tiden nesten ut som det er en isfront mellom brukerne – det vil først og fremst si pendlerne – og Ruter som står for kollektivtilbudet.

Slik skal det ikke være.

Store visjoner

Ordfører Thore Vestby i Frogn kommune legger fram en rekke interessante tanker og visjoner dagens utgave av Røyken og Hurums Avis. Vestby er kjent for å være en mann med mange vyer og stort engasjement. Han ser i løpet av en 20 års

periode for seg blant annet omdirigering av hovedveitrafikken via Hurum gjennom ytterligere en tunnel under Oslofjorden eller med en bro over til Frogn. Han nevner kommunesammenslåing og/eller samarbeid på tvers av kommunegrensene og mener at Frogn og Hurum har mye mer til felles enn det som har vært utgangspunktet fram til i dag. Vestby snakker også om fellesløft for å etablere flere arbeidsplasser i både Hurum og Frogn, som begge er vekstkommuner og som kommer til å merke at hovedstaden vil komme nærmere og nærmere etter hvert som årene går.

Frogn-ordføreren taler også varmt for et samarbeid med Hurum om elever i den videregående skolen. Han sier blant annet at det ikke er noe i veien for at elever fra Frogn og omegn kan gå på videregående skole i Hurum, hvis den planlagte skolen i Sætre blir bygget. Utspillet burde vekke både skoleadministrasjonen og noen av fylkespolitikerne i Buskerud fylkeskommune, som i det siste har hatt en skummel tendens til kun å se

altfor markante fylkesgrenser i skoleplanleggingen.

Det er allerede gjort en del arbeid og undersøkelser når det gjelder den videre samfunnsutvikling rundt Oslofjorden. Det er ingen tvil om at området vil oppleve vekst i årene som kommer. Derfor er det svært viktig å trekke opp en debatt der perspektivet er stort både når det gjelder geografi og i tid. Det er nettopp en slik debatt Frogn-ordføreren nå inviterer til.

Ordfører Anne Hilde Rese i Hurum tar utfordringen fra sin kollega over fjorden. Hun burde følge opp og sørge for at debatten også blir fruktbar på denne siden av Oslofjorden. I Hurum er det mange store planer, og hvis alle de foreliggende utbyggingsplaner blir realisert, vil det alene representere en real vekst på halvøya.

Det er viktig for både Hurum og Frogn å ha noen vyer og visjoner. En visjon er noe man skal strekke seg etter, og det er naturlig å legge lista høyt.

Visjoner skaper engasjement. Ut av engasjement kommer det som regel noe konkret, og det får vi håpe det gjør i denne sammenhengen også.

Men det vil ta tid og det krever oppegående,

engasjerte og målbevisste lokalpolitikere.

Hvor bommen skal stå

Oslofjordtunnelen sto ferdig i år 2000 med offisiell åpning av bomstasjon på Måna 6. juli. Med det trafikkgrunnlaget som ble beregnet på den tiden, skulle tunnelprosjektet være finansiert innen 2016. Trafikken har økt betraktelig på riksvei 23 gjennom Oslofjordtunnelen de siste årene; faktisk så kraftig at tunnelen etter dagens beregninger vil være finansiert en eller annen gang i løpet av 2012. En rekke ganger har veimyndigheter og politikere diskutert muligheten for å forlenge bomstasjonens levetid med det for øyet å finansiere ytterligere utbygging av Riksveg 23.

Den videre utbyggingen av Riksvei 23 fra Dagslett til Drammen står for tur, og den skal også bomfinansieres. Strekningen Dagslett – Linnes ligger inne i Nasjonal Transportplan i perioden 2014-2019. Lokal saksbehandling i berørte kommuner og på fylkesplan er på det nærmeste unnagjort. Det aller første som må vedtas nå er hvor bomstasjonen skal stå. Det foreligger allerede forslag om at den skal plasseres i Røyken på grensen mot Lier, og det er kommet kraftige protester, spesielt fra nærmiljøet.

Så kommer et nytt utspill fra samferdselssjefen i Buskerud fylkeskommune som igjen vil forhandle med Akershus for å få til en ordning som innebærer at bomstasjonen på Måna blir stående i mange år til, for å finansiere videre utbygging av Riksveg 23. Utbyggingen av veien mot Drammen er i 2006 kostnadsberegnet til ca 1,6 milliarder kroner I et intervju i dagens utgave av Røyken og Hurums Avis signaliserer ordfører Thore Vestby i Frogn kommune at han prinsipielt sett er imot at bomstasjonen på Måna skal eksistere utover 2012. Men han erkjenner samtidig at en forlengelse av bomstasjonens eksistens kan bli en realitet. I så tilfelle ønsker han kompensasjon til Frogn kommune – for eksempel i form av ekstra midler til ulike tiltak på andre siden av

Oslofjorden. Innenfor visse rammer synes vi det er et rimelig krav.

Det viktigste akkurat nå er å få avklart spørsmålet om hvor bomstasjonen for den videre utbyggingen av Riksveg 23 skal stå. Avklaringen er det første som må i havn før det kan jobbes videre inn mot Stortinget, som skal ta de endelige avgjørelser og bevilge de midler som skal til utenom bomfinansieringen.

For tiden er knapp.