Geologisenter

Da bergområdet ved siden av kunstgressbanen i Slemmestad skulle renses for busker og gress i fjor, ble det gjort sensasjonelle funn. Det som kom fram var nemlig cirka
470 millioner år gammel havbunn. Oppdagelsen satte naturlig nok en foreløpig stopper for utbygging av tribuneanlegg ved kunstgressbanen. Fotballgruppa i Slemmestad Idrettslag hadde ingen problemer med å forstå viktigheten av utsettelsen. Faktisk er idrettslaget stolte over å ha funnet den gamle havbunnen, noe som må karakteriseres som en positiv innstilling til saken.
På den avdekkede havbunnen finnes nemlig det forskerne tror er Norges største samling av fossile blekkspruter. Fjellet er fullt av tydelige mønster fra blekkspruter, trilobitter (leddyr) og andre små dyr som har spist seg inn i det som en gang var en gjørmete havbunn. Fossilfeltet i fjellskråningen er ca to meter tykk.
Nå skal fossilfeltet i Slemmestad bli laboratorium for geologistudenter. Nå skal det kartlegges hva de forskjellige fossilene er. De skal fotograferes, måles og registreres. Utover høsten vil det komme mange studenter som skal ta for seg det unike fossilfeltet i Slemmestad.
Hans Arne Nakrem, er professor i paleontologi (læren om fossiler) ved Universitetet i Oslo. Han mener nyfunnet har en stor overføringsverdi for geologistudenter. Det betyr at de får viktig erfaring som de kan bruke når de senere skal ut i geologisk industri og praktisere det de har lært ved universitetet.
I tillegg får vi mer kunnskap om hva slags strømninger det var i vannet og hvordan dyrelivet var på sjøbunnen for 470 millioner år siden.
Prosjektet i Slemmestad er med andre ord svært unikt. Hele Oslofjord-området er som kjent svært interessant for geologer og andre, men funnet ved kunstgressbanen i Slemmestad overgår det meste av oppdagelser de siste årene.
I tillegg vet vi at Røyken Næringsråd jobber med et prosjekt som kan ende med et geologisk senter i Røyken, der Oslofjordens geologiske mangfold er tema.
Etter funnet i Slemmestad er Røyken blitt enda mer aktuell som geologisk senter for Oslofjorden.

Fart på sjøen

I fjor innførte regjeringen obligatorisk førerprøve på sjøen. Så langt har det ikke hjulpet nevneverdig på ulykkesstatistikkene. Bare den siste uken har fire personer mistet livet i båtulykker i Vestfold.
Redningsselskapet patruljerer kysten hyppig, og er blant dem som har best oversikt over atferden til det norske båtfolket.
Nå foreslår Redningsselskapet at det skal innføres en felles fartsgrense for hele kysten på fem knop for båtferdsel nærmere enn 100 meter fra land. Kystverkets assisterende direktør sier at de er åpne for endringer. «Vi ønsker regulert atferd langs kysten, og ser at det kan være gunstig med et helhetlig regelverk», sier assisterende kystdirektør Per Jan Osdal til Aftenposten denne uken.
Røykenbøringen Ingvard Johnsen, som er pressetalsmann i Redningsselskapet, er selv en svært rutinert båtmann. Han sier i sakens anledning: «Det er noe helt annet å kjøre på et skjær i 40 knop enn å tøffe på det med en snekke. Veldig mange kjører uforsvarlig fort. I trange farvann og i dårlig sikt er det farlig, og det blir enda farligere når det kombineres med alkoholbruk».
Alle som ferdes på sjøen, og som er interessert i og opptatt av sikkerhet, ser at antall båter på sjøen øker og at atferden de siste årene er blitt mer og mer uforsvarlig. Det henger sammen med at båtene er blitt raskere og bedre utstyrt.
Det er på tide at myndighetene diskuterer båttrafikken i sommermånedene og hvilke nye tiltak som kan iverksettes for å bedre forholdene. Innføring av visse regler og båtførerprøve viser seg ikke å være nok. I de områdene hvor det er mest båttrafikk og mye trange farvann nedover kysten, er det nesten-ulykker i fleng i de mest hektiske ferieukene. Regler er én ting, men holdningen hos båtførerne må det også jobbes med.
Mange steder langs kysten er det også grunn til å kritisere politiets manglende tilstedeværelse på sjøen. Politibåtene har en opplærende og preventiv effekt som ikke skal undervurderes.
En felles fartsgrense på sjøen langs hele kysten er et godt tema. Noen steder vil det antakelig bli kraftig dissens om saken fordi det er så mye skjærgård der store deler av ferdselsårene går nærmere land enn 100 meter.
Men diskusjonen bør absolutt tas – og noe må gjøres.