Felles brannberedskap

Det er ikke bare spørsmålet om å slå sammen Røyken og Hurum kommuner som kommer til å bli et stort tema i årets valgkamp. I løpet av høsten skal nemlig begge de to kommunestyrene i Røyken og Hurum ta stilling til et annet sammenslåingsspørsmål: Sammenslåing av brannvesenene i Røyen og Hurum.
Det er ikke sikkert det blir noen høykontroversiell sak, for allerede nå er det klart at både rådmennene og brannsjefene i de to kommunene er positive til en større enhet. Kommunestyrene i Røyken og Hurum har tidligere bedt om en slik utredning. Kommunestyret i Hurum får saken til realitetsbehandling allerede 23. august. Det vil si i god tid før valgdagen.
Både tillitsvalgte og ledelsen har vært med i en omfattende prosess der sammenslåing har vært tema. Spørsmålet er bredt utredet, og når saken kommer på bordet til politikerne, er det ingen stor overraskelse de skal ta stilling til. I utredningen som er gjort, er det også vurdert sammenslåing med både Asker og Bærum og/eller med Drammensregionens brannvesen som  bestå av åtte kommuner. Det som foreslås i første omgang og som skal tas stilling til nå, er kun en sammenslåing av Røyken og Hurum brannvesener.
Røyken brannvesen gikk i forbindelse med den nye brannstasjonen på Midtbygda over til kasernert vaktordning med fire ansatte på vakt på stasjonen i tillegg til en støttestyrke med sjåfør og tankbil på hjemmevakt. I Hurum har det vært problemer med å rekruttere mannskap til å dekke kommunens beredskapsbehov til alle døgnets tider.
Det er noe av kjernen i saken. Begge kommuner vil få et mer effektivt brannvesen og en bedring av beredskapen på deler av halvøya i forhold til i dag.
De siste årene har vi sett flere eksempler på etablering av større enheter innenfor offentlig sektor. Ett eksempel er politi- og lensmannsetatene. Nå står brannvesenet for tur.
Det skal mye til å stoppe en slik utvikling, og det skal trolig ganske mye til før noen roper om noe annet i høstens lokale valgkampen.
I hvert fall så lenge det er en  forutsetning er at både brannstasjonen på Midtbygda og brannstasjonen på Tofte skal opprettholdes.

Hvor er dere?

«Nå må dette kommunesammenslåingstullet snart få en ende! Folket i Hurum ønsker ikke Røyken, og det har vi sagt klart fra om tidligere. Men vi merker oss ja-folka fram mot kommunevalget!».

I kveld er det politisk folkemøte i Slemmestad i regi av Røyken SV. Tema er kommunesammenslåing. Sitatet i starten av denne artikkelen er hentet fra Røyken og Hurums Avis Facebook-side, der Arnfinn Isaksen utrykker engasjement i saken. Han har tydeligvis sett seg lei på at temaet i det hele tatt diskuteres. En annen engasjert Facebook-bruker representerer den andre siden:

- Direkte trist at Hurum Ap bestemmer seg før det er gjennomført en utredning. Kanskje de er redd for å miste makta med en sammenslåing med Røyken, undrer Morten B. Henriksen i en kommentar til nyheten om at Hurum Arbeiderparti har programfestet motstand mot kommunesammenslåing.

Tegning: Johan-Anton Sandnes.

I lokalavisa har spørsmålet om å slå sammen Røyken og Hurum kommuner vært tema i lang tid, og debatten har til tider hatt høy temperatur – både på papir og på nett. Det er ganske sikkert ikke til å unngå et Arnfinn Isaksen og andre motstandere av sammenslåing, må ruste seg til kamp i måneden fram mot valget. Diskusjon blir det uansett.

Diskusjon er viktig. Opp gjennom årene har folkemøter vært en viktig forum for diskusjon. Nå kan jeg selvfølgelig hevde at lokalavisas debattsider kan være en like god anledning til å komme til orde med sitt syn, men folkemøtene er tross alt et helt annet forum, der folk kan snakke «rett fra levra» og i frisk retorisk, muntlig form.

Det er å håpe at folkemøtene vil overleve som debattforum i mange år til, men når sant skal sies, er det oppstått et nytt debattforum som kommer til å bli mer og mer viktig. Da snakker jeg om sosiale medier.

Vår tids folkemøter foregår nemlig i sosiale medier, der Facebook uten tvil er størst. Politikere som vil nå fram i den lokale valgkampen i dag, må beherske sosiale medier. De bør ha en profil på Facebook, delta aktivt i digitale folkemøter og føre en dialog med velgerne som i denne sammenheng faktisk kan kalles venner.

Arnfinn Isaksen og Morten B. Henriksen er to av flere tusen oppegående mennesker som deltar på Facebook. I den siste tiden har vi sett flere lokalpolitikere som benytter sosiale medier for å ytre meninger. Noen har til med egen blogg.

Det finnes selvfølgelig mange måter å utrykke seg på. Johan-Anton Sandnes har gjort det på sin måte, ved hjelp av humor og tegninger i Røyken og Hurums Avis. Imponerende kreativt og morsomt, spør du meg. Avisen forsøker å oppmuntre Sandnes til å kommentere valgkampen på sin måte i månedene fram mot valget. Så, følg med! Utfordringen for politikerne fram mot høsten er å nå tydelig fram med sine politiske budskap. Da må de være der folk er, og da snakker vi ikke bare om folkemøtene rundt om i ulike forsamlingslokaler; vi snakker om å være synlig og deltagende på sosiale medier. Og da er det fristende å spørre:

Hvor er dere, politikere i Røyken og Hurum?

Arbeidernes valgkamp

1. mai 2011 er et tilbakelagt stadium. Arbeidernes dag er blitt markert i Norge i langt over 100 år, og arbeidernes dag oppsto faktisk som følge av en stor generalstreik som startet i USA og som førte til innføring av åtte timers arbeidsdag. Arbeidernes dag markeres i moderne tid i de aller fleste industrialiserte land. Fram til 1919 var kravet om en lovfestet normalarbeidsdag på åtte timer 1. mai-feiringens fremste, om ikke eneste, krav her i landet. Arbeiderpartiregjeringen erklærte 1. mai som offentlig flaggdag i 1935, og i 1947 anerkjente Stortinget 1. mai som offentlig høytidsdag og bevegelig helligdag.

Her til lands har oppslutningen om 1. mai-arrangementene vært dalende. Arbeidernes dag er blitt mer en symboldag enn en festdag for folket. Og når vi noen dager etter årets markering i Røyken og Hurum ser oss litt tilbake og funderer over hva 1. mai betyr for folk flest, er det lett å henfalle til spørsmålet: Har 1. mai utspilt sin rolle? For noen tiår siden, var det mer vanlig med friske debatter og kamp innad i LO og i enkelte politiske partier om hvilke paroler som skulle være med i toget. Det var engasjement omkring hva som skulle være hovedparole. Dette engasjementet ser vi i langt mindre grad i dag, og parolene handler ikke like intenst om arbeidernes rettigheter.

Årets 1. mai ble likevel ikke uten et visst engasjement. Men det politiske engasjementet som ble utvist i Røyken og Hurum i år, relaterer seg i all hovedsak til den forestående valgkampen.

I dag er det et faktum at arbeiderne stemmer ulikt. Vi skal mange tiår tilbake i tid for å finne når alle arbeidere stemte Arbeiderpartiet eller andre mer radikale partier. I dag stemmer arbeiderne også på partier på den borgerlige siden. Er det da riktig av politikere å snakke om kommunesammenslåing eller sine politiske motstanderes begredelige skolepolitikk på arbeidernes dag? Er motstand mot kommunesammenslåing arbeidernes sak?

1. mai er en viktig dag for arbeiderbevegelsen, og selv om kampen for bedre arbeidsvilkår på mange områder er vunnet, er det viktig at dagen består. Ikke bare for å være et symbol og en påminnelse om at arbeidernes rettigheter skal eksistere videre, men også en dag der nye viktige saker for arbeidsstakerne i landet kan fremmes.

Skal 1. mai beholde sin status som høytidsdag, og funksjon som arbeidernes dag, bør de som har ansvaret for den tenke nytt.

Folkemøter og debatt

I februar vedtok Røyken kommunestyre med stort flertall å utrede spørsmålet som kommunesammenslåing. Blant mindretallet satt Senterpartiets ene representant i kommunestyre og sier: «Vi ser ikke en slik utredning som positivt. Senterpartiet er ikke tilhenger av noen form for sammenslåing på det nåværende tidspunkt og har heller ikke tiltro til eksterne konsulenters utredning, og hva slikt kan bli brukt til».

For alle som er motstander av kommunesammenslåing, er Senterpartiet et tydelig alternativ ved valget til høsten. Senterpartiet har i motsetning til mange andre politiske partier et tydelig og ærlig standpunkt.

Med et slikt standpunkt i spørsmålet som engasjerer Røyken og Hurums befolkning mest for tiden, er det derimot ganske eiendommelig å

registrere at nettopp Senterpartiet arrangerer et åpent folkemøte om spørsmålet. De fylte Losen i Sætre til siste sete sist mandag kveld.

Det er prisverdig når et hvilket som helst parti eller interesseorganisasjon arrangerer folkemøter om viktige samfunnsspørsmål. Slikt samfunnsengasjement skal utelukkende oppmuntres. Men når Senterpartiet – som altså ikke vil ha noen kommunesammenslåing – arrangerer folkemøte om saken og fyller opp panelet med erklærte motstandere så nær som én, og i tillegg sørger for at panelet består av et flertall av Senterparti-

politikere, får det hele dessverre et lite troverdig lys over seg.

Vi for vår del har i hvert fall notert oss at partiet er sterk motstander av kommunesammenslåing, og at de ikke engang vil gå med på å utrede spørsmålet. Men at de er komfortable med å diskutere saken i egen regi.

Det viktigste i tiden framover er likevel debatten. Allerede nå har det vært utvist et enormt

engasjement, om vi skal dømme etter antall leserinnlegg i lokalavisen og på www.rha.no. Det er avgjørende viktig at diskusjonen om kommunesammenslåing fortsetter, slik at befolkningen gjennom debatt blir opplyst og engasjert før det hele etter all sannsynlighet skal kulminere med en folkeavstemning en eller annen gang i framtida. Sist det var folkeavstemning var valgdeltagelsen altfor lav og debatten i forkant altfor lavmælt.

Det må ikke gjenta seg.

Å stikke hodet i sanden

Debatten om kommunesammenslåing ruller videre, og det ble temperatur i kommunestyret i Røyken sist uke. De folkevalgte skulle ta stilling til et forslag fra rådmannen om å utrede sammenslåing mellom Røyken, Hurum, Lier og eventuelt Asker.

Det er viktig å være klar over at den politiske debatten om kommunesammenslåing i vårt område, selv om den har pågått over lengre tid, kun befinner seg på et forstadie. Rett før nyttår vedtok kommunestyret i Hurum å utrede kommunesammenslåing, selv om vedtaket riktignok ikke var enstemmig. Et overveldende flertall i Røyken kommunestyre gjorde det samme vedtaket sist uke.

Det er med andre ord nå arbeidet med å hente fram argumenter for og imot sammenslåing starter. Begge kommunene våre har sagt ja til å utrede konsekvensene av en eventuell sammenslåing. Lengre enn det har saken faktisk ikke kommet, og når den eventuelt kommer så langt som til en avgjørelse, vil folkeavstemning bli avholdt i begge eller alle involverte kommuner.

Noen politikere har likevel stemt imot en slik utredning. Det er i og for seg en ærlig sak.

Vi synes likevel det blir ganske patetisk når Senterpartiets Ole Kjølen i sin kamp mot sammenslåing i kommunestyremøtet forsøkte å pense diskusjonen inn på «hvor skal rådhuset ligge?» og «hva skal den nye kommunen hete?».

Slike innspill er total avsporing. Et nytt rådhus er det ikke sikkert det vil bli behov for en gang, og navnet på kommunen bør først diskuteres hvis man kommer så langt som til å diskutere en reell sammenslåing.

Senterpartiets bombastiske nei til en utredning nå, er det samme som å lukke øynene for realiteter og konsekvenser. Det er bare å ta en rask titt på samfunnsutviklingen. Det skjer mye både i positiv og negativ retning, men utviklingen går rasende fort, og det nytter ikke å sitte stille og se på. Selv lokalpolitikere har et ansvar for å sørge for at kommunene også henger med i tiden.

Med all respekt, Ole Kjølen har med sitt utspill i kommunestyret stukket hodet i sanden. Det hele framstår kun som et paniskpolitisk forsøk på å stoppe noe partiet er prinsipielt imot.

Hvem tør?

I en kronikk i Drammens Tidende forrige lørdag skriver valganalytiker Svein Tore Marthinsen mye klokt om emnet kommunesammenslåing. Han svarer ikke på spørsmålet i sin overskrift, «Bør Røyken og Hurum slås sammen?», men kommer med interessante betraktninger om hva en debatt om kommunesammenslåing bør dreie seg om.

Økonomisk effektivisering i kommunene, forbedring av tjenestetilbud til lokalbefolkningen, forsterkning av lokaldemokrati og stedsidentitet er, etter Marthinsens vurdering, hovedpunktene i kommunesammenslåingsdebatten over det ganske land. Hvis vi ser på den lokale debatten som pågår i Røyken og Hurum, kan vi slå fast at hovedlinjene i diskusjonene handler om de samme temaene, selv om noen innimellom lar det hele bli en ren navnedebatt, eller spørsmål om hvor det kommende rådhuset skal ligge.

Kommunestrukturen i Norge har vært stabil i mange år. Siden 1967 er tallet på norske -kommuner redusert med 24, fra 454 til 430. For 11 år siden var det en folkeavstemning i Røyken og Hurum. I Hurum var det ca 50 prosent valgdeltagelse med solid flertall mot en kommunesammenslåing med Røyken. I Røyken var det også flertall imot, om enn noe mindre, men her var valgdeltagelsen så lav at avstemningen egentlig ikke hadde noen tyngde. Kun 22 prosent av de stemmeberettigede deltok. Dermed er det på tide å glemme avstemningen. Den er rett og slett foreldet, og er ikke lenger noe argument i dagens debatt. Mye har skjedd med samfunnet siden folkeavstemningen, og debatten må tuftes på dagens situasjon.

Valganalytiker Marthinsen avslutter sin nevnte kronikk med å spørre: «Hvilke partier tør gå inn i valgkampen 2011 med et klart standpunkt for sammenslåing?». Marthinsen solide betraktninger om kommunesammenslåingsdebatten må gjerne stå, men vi velger å snu litt på det:

I hele den siste perioden har flere politiske partier nektet å uttale seg konkret om kommunesammenslåing. De har dekket seg bak at de ikke har omtalt spørsmålet i sitt politiske program. Det er den generelle samfunnsdebatten som setter dagsorden i valgkampen, ikke de politiske programmene. Derfor spør vi heller:

Hvilke partier i Røyken og Hurum tør gå inn i valgkampen uten en mening om kommunesammenslåing?

Røyken og Hurum

Kommunestyret i Hurum vedtok noe overraskende sist uke å be rådmannen utrede kommunesammenslåing med Røyken. Et flertall bestående av forslagsstiller SV, Venstre, KrF, Frp og Høyre stemte for, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ville ha noen utredning om kommunesammenslåing nå.

Etter at vedtaket ble fattet, har ikke reaksjonene latt vente på seg. Ordfører Rune Kjølstad i Røyken er glad for at flertallet av de folkevalgte i Hurum nå vil utrede spørsmålet. Røyken kommunestyre skal behandle samme spørsmål utpå nyåret. I tillegg har ordfører Ulla Nævestad i Lier meldt sin interesse. Temaet er høyaktuelt i Lier også, og et flertall av politikerne og innbyggerne i eplebygda ønsker heller å se mot Røyken og Hurum enn mot Drammen.

Det virker som det er i ferd med å skje noe med folks holdninger til kommunesammenslåing. En uhøytidelig spørreundersøkelse på rha.no tidligere i år viste at kun to av ti av dem som svarte er imot en kommunesammenslåing i en eller annen form.

Debatten om å slå sammen kommuner har ofte dreid seg om navn på den nye kommunen, og om hvor rådhuset skal ligge. Det er å begynne i feil ende. En kommunesammenslåing har som hovedhensikt å forbedre det kommunale tjenestetilbudet og sikre innbyggerne de rettigheter de har ifølge norsk lov. Det viser seg i større og større grad at mindre kommuner med stram økonomi, sliter tungt med å opprettholde selv lovpålagte tjenester til befolkningen. Dessuten har flere og flere forstått at en kommunesammenslåing ikke trenger å gjøre noe med lokalpatriotismen. Steder som Tofte, Nærsnes og Spikkestad vil fortsatt stå på kartet.

Senterpartiet er distriktspartiet framfor noen, og intet tyder på at det lille partiet i sentrum av norsk politikk kommer til å endre syn. Det er en real sak, og dermed forståelig at Sp i Hurum kommunestyret stemte imot.

At Arbeiderpartiet stemte imot en utredning, og velger en defensiv holdning til et så stort og viktig spørsmål, synes noe mer overraskende. Det virker rett og slett uforståelig at kommunens største parti ikke vil forholde seg til en ytterst viktig politisk sak som gjelder oss alle, bare fordi partiet selv ikke har satt det på dagsorden.

Mens resten av halvøya diskuterer så «fillene fyker».

Store visjoner

Ordfører Thore Vestby i Frogn kommune legger fram en rekke interessante tanker og visjoner dagens utgave av Røyken og Hurums Avis. Vestby er kjent for å være en mann med mange vyer og stort engasjement. Han ser i løpet av en 20 års

periode for seg blant annet omdirigering av hovedveitrafikken via Hurum gjennom ytterligere en tunnel under Oslofjorden eller med en bro over til Frogn. Han nevner kommunesammenslåing og/eller samarbeid på tvers av kommunegrensene og mener at Frogn og Hurum har mye mer til felles enn det som har vært utgangspunktet fram til i dag. Vestby snakker også om fellesløft for å etablere flere arbeidsplasser i både Hurum og Frogn, som begge er vekstkommuner og som kommer til å merke at hovedstaden vil komme nærmere og nærmere etter hvert som årene går.

Frogn-ordføreren taler også varmt for et samarbeid med Hurum om elever i den videregående skolen. Han sier blant annet at det ikke er noe i veien for at elever fra Frogn og omegn kan gå på videregående skole i Hurum, hvis den planlagte skolen i Sætre blir bygget. Utspillet burde vekke både skoleadministrasjonen og noen av fylkespolitikerne i Buskerud fylkeskommune, som i det siste har hatt en skummel tendens til kun å se

altfor markante fylkesgrenser i skoleplanleggingen.

Det er allerede gjort en del arbeid og undersøkelser når det gjelder den videre samfunnsutvikling rundt Oslofjorden. Det er ingen tvil om at området vil oppleve vekst i årene som kommer. Derfor er det svært viktig å trekke opp en debatt der perspektivet er stort både når det gjelder geografi og i tid. Det er nettopp en slik debatt Frogn-ordføreren nå inviterer til.

Ordfører Anne Hilde Rese i Hurum tar utfordringen fra sin kollega over fjorden. Hun burde følge opp og sørge for at debatten også blir fruktbar på denne siden av Oslofjorden. I Hurum er det mange store planer, og hvis alle de foreliggende utbyggingsplaner blir realisert, vil det alene representere en real vekst på halvøya.

Det er viktig for både Hurum og Frogn å ha noen vyer og visjoner. En visjon er noe man skal strekke seg etter, og det er naturlig å legge lista høyt.

Visjoner skaper engasjement. Ut av engasjement kommer det som regel noe konkret, og det får vi håpe det gjør i denne sammenhengen også.

Men det vil ta tid og det krever oppegående,

engasjerte og målbevisste lokalpolitikere.