Geologisenter

Da bergområdet ved siden av kunstgressbanen i Slemmestad skulle renses for busker og gress i fjor, ble det gjort sensasjonelle funn. Det som kom fram var nemlig cirka
470 millioner år gammel havbunn. Oppdagelsen satte naturlig nok en foreløpig stopper for utbygging av tribuneanlegg ved kunstgressbanen. Fotballgruppa i Slemmestad Idrettslag hadde ingen problemer med å forstå viktigheten av utsettelsen. Faktisk er idrettslaget stolte over å ha funnet den gamle havbunnen, noe som må karakteriseres som en positiv innstilling til saken.
På den avdekkede havbunnen finnes nemlig det forskerne tror er Norges største samling av fossile blekkspruter. Fjellet er fullt av tydelige mønster fra blekkspruter, trilobitter (leddyr) og andre små dyr som har spist seg inn i det som en gang var en gjørmete havbunn. Fossilfeltet i fjellskråningen er ca to meter tykk.
Nå skal fossilfeltet i Slemmestad bli laboratorium for geologistudenter. Nå skal det kartlegges hva de forskjellige fossilene er. De skal fotograferes, måles og registreres. Utover høsten vil det komme mange studenter som skal ta for seg det unike fossilfeltet i Slemmestad.
Hans Arne Nakrem, er professor i paleontologi (læren om fossiler) ved Universitetet i Oslo. Han mener nyfunnet har en stor overføringsverdi for geologistudenter. Det betyr at de får viktig erfaring som de kan bruke når de senere skal ut i geologisk industri og praktisere det de har lært ved universitetet.
I tillegg får vi mer kunnskap om hva slags strømninger det var i vannet og hvordan dyrelivet var på sjøbunnen for 470 millioner år siden.
Prosjektet i Slemmestad er med andre ord svært unikt. Hele Oslofjord-området er som kjent svært interessant for geologer og andre, men funnet ved kunstgressbanen i Slemmestad overgår det meste av oppdagelser de siste årene.
I tillegg vet vi at Røyken Næringsråd jobber med et prosjekt som kan ende med et geologisk senter i Røyken, der Oslofjordens geologiske mangfold er tema.
Etter funnet i Slemmestad er Røyken blitt enda mer aktuell som geologisk senter for Oslofjorden.

Oslofjordtunnelen

Allerede før den er ferdig bomfinansiert, viser Oslofjordtunnelen seg å være en fiasko. Yrkessjåfører og privatbilister har gjort seg avhengige av tunnelen, og trafikken har i så måte økt kraftig de siste årene. Så kraftig har den økt at bomstasjonen på Måna kan fjernes allerede neste år, lenge før det som var planlagt.
Det er to hovedaspekter som gjør at tunnelen i dag framstår som en fiasko for dem som bruker den.
For det første har bilistene mistet tilliten til tunnelen når det gjelder sikkerhet. Det har vært mange alvorlige ulykker i tunnelen, og selv om det statistisk sett ikke har gått mange menneskeliv i tunnelen, har det vært et stort antall ulykker som kunne ha gått langt verre. Den siste husker vi svært godt. Brannen i traileren som skjedde i uken som gikk og som har medført at tunnelen er stengt på ubestet tid.
Det andre aspektet vi sikter til er  tunnelens dimensjoner. Da den ble bygget opplevde vi at det var stor nok til å ta av for den trafikken som ville bli på Riksvei 23 under Oslofjorden. Men dessverre gikk det ikke mange år før det ble tydelig at tunnelen ikke ville være stor nok for den stadig økende trafikken.
Nærmere 10 000 kjøretøy passerer gjennom tunnelen hvert døgn. Det er ingen tvil om at tunnelen ble bygd for å tåle den trafikken som var for ti år siden, men i dag har den altfor liten kapasitet.
Ordfører Anne-Hilde Rese i Hurum og fylkesordfører Roger Ryberg gikk tidig ut i media etter ulykken sist uke og krevde blant annet at det blir satt inn ferje over Oslofjorden så lenge tunnelen er stengt. Det er vel og bra, og vi er enig i at myndighetene nå er forpliktet til å ordne et annet alternativ for bilistene enn å måtte kjøre gjennom hovedstaden.
Den store utfordringen er nok ikke midlertidig personbefordring over fjorden. Den store utfordringen er å finne en solid løsning på problemene ved Oslofjordtunnelen. Veimyndigheten må våkne før det skjer en katastrofe, og politikerne må ta ansvar for at saken kommer på dagsorden. Problemene med Oslofjordtunnelen må løses -  antageligvis ved at det bygges en bro.

Ulovlig fangst

Det skjer mye ulovlig fiske langs hele Norges kyst. Med garn og teiner tas fangster som strider mot norsk lov og som gjør at enkelte bestander blir truet.
Hummer er et populært krepsdyr på matfatet, og det er de siste årene avdekket ulovlig fangst i stor skala. På kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane er det tillatt å fange hummer i perioden fra 1. oktober til og med 30. november, mens det i resten av landet er lov fra og med 1. oktober og ut året. Dessuten er hummer – for å holde oss til den – kun tillatt å fange med hummerteiner. Hummer som fanges med annen redskap skal settes tilbake i sjøen. Hummer med utvendig rogn er fredet hele året, og felles minstemål for hummer er 25 centimeter i hele landet.
Dette er de viktigste restriksjonene alle må forholde seg til når det gjelder hummerfangst i Norge. Dessverre er det svært mange som tilsidesetter lover og regler og fanger hummer etter eget forgodtbefinnende.
Sjøtjenesten i Søndre Buskerud Politidistrikt har den siste tiden undersøkt 16 fiskebruk i Drammensfjorden og litt opp mot Oslofjorden. I dette raidet fant de to ulovlige fiskebruk. Utstyret blir brakt inn, og destruert, og hvis de skyldige blir funnet, vanker det solide bøter.
Sjøtjenesten i politiet økte sitt arbeid med å avdekke ulovlige fiskebruk betraktelig i fjor, og nå signaliserer ledelsen gledeligvis at de kommer til å intensivere jakten på slike ulovligheter i tiden framover.
Det er velkjent at mange urettmessig forsyner seg av havets delikatesser. Noen steder langs kysten har det vart tatt så mye hummer at de som lever av fangst og fiske og skal fange den på lovlig vis, nesten ikke får hummer i teinene. Og de hummereksemplarene de måtte få i sine teiner er ofte svært små.
Det er med andre ord et alvorlig problem vi står overfor, og det ulovlige hummerfisket i Norge utføres av enkeltpersoner som bare skal ha et måltid sjømat med venner eller av noen som fanger i større skala for å tjene noen ekstra kroner.
Det er egoisme og ansvarsløshet på sitt verste.

Nøytral i valgkampen

Valgkampen er så smått i gang. Kommune- og fylkestingsvalg står for døren, og selv om den mest intense delen av valgkampen alltid finner sted de siste ukene før valget, er det allerede nå noe aktivitet i gang lokalt.
Røyken og Hurums Avis er som de aller fleste andre aviser i Norge partipolitisk nøytral. Det er likevel ikke fritt for at vi fra tid til annen er blitt «beskyldt» for å ha sympati i en eller annen politiske retning. Heldigvis går slike hentydninger i ulik retning alt etter hvor kritikken kommer fra, og det tar vi som et tegn på at lokalavisa i det store og det hele blir oppfattet som en avis hvis hovedoppgave er å være et talerør eller debattforum for både velgere og politikere, og ikke partiavis på noen måte.
Likevel er det et kjensgjerning at enkelte av de lokale politiske partiene i Røyken og Hurum er flinkere enn andre til å markedsføre sine standpunkter og fanesaker. Akkurat som det er hendelsene i lokalsamfunnet som i stor grad bestemmer hva våre nyhetsjournalister skal skrive om, er det den lokale politiske aktivitet som ofte legger grunnlaget for vår politiske dekning. Hvis Høyre sender mange pressemeldinger og stadig inviterer til pressekonferanser om viktige saker, øker de sjansene for å få noe av sitt budskap på trykk betraktelig. Og når Venstres toppkandidater sender mailer og tipser våre journalister, kan det fort bli oppslag av det. Hver gang det kommer en slik henvendelse til redaksjonene eller direkte til en av våre journalister, gjør vi en redaksjonell og journalistisk vurdering av det innspillet som kommer. Har det interesse for allmennheten? Har partiet eller politikeren som tar kontakt gjort en jobb på forhånd, slik at det er substans i det som legges fram? Dette er noen av spørsmålene vi stiller oss. Rene programerklæringer og politiske fraser fra ulike partier er ikke nok i seg selv.
Vi lever i en mediehverdag der det ofte er den som skriker høyest som kommer til orde. I RHA ønsker vi å behandle alle partier likt i valgkampen, men det krever også en bevisst og aktiv holdning fra partiene selv. Det er ikke vanskelig å forstå at de minste partiene med små midler ikke har mulighet til å gjennomfør en veldig omfattende valgkamp, men stiller man til valg i et lokalvalg, er det likevel helt vesentlig at man jobber for å få fram sine synspunkter.
I lokalavisa er det plass til alle. God valgkamp!

Gryende opprør på Tofte

Søppellukta har tatt et kvelertak på utviklingen på Tofte, mener en gruppe mennesker som har engasjert seg sterkt mot søppel- og avfallsmottaket på Tofte. Det er antakelig et gryende opprør vi ser, og noen personer har blant annet skrevet innlegg i Røyken og Hurums Avis og startet en Facebook-gruppe der de oppfordrer til diskusjon om saken. Initiativet er partipolitisk uavhengig og har som formål å belyse fordeler og ulemper ved planer for utbygging på Tofte. Så langt virker det som hovedformålet er å påvirke en nedbygging av avfallsindustrien.

Det er mye som tyder på at svært mange av Toftes befolkning er imot avfallsindustrien på den ytterste delen av halvøya. Store deler av området plages ofte av lukt. Det påpekes at aktiviteten ved gjenvinningsanlegget i Oredalen har økt, og at lukt nå blant annet siger ned i Sagenedalen. Kommer du til Tofte som turist i dag, vil du sannsynligvis bli møtt av en ubehagelig stank. Også fra anlegget til Hurum Energigjenvinning KS kommer det vond lukt. Aksjonsgruppa påpeker at det på solrike og vindstille sommerdager kan lukte ille i eksempelvis idylliske Ertsvika og Sandbukta, hvis det er vendt rundt på rankene i Oredalen.

At det i tillegg er en luktproblematikk knyttet til Södra Cell på Tofte, vil ikke aksjonsgruppa snakke om, fordi de mener bedriften er for viktig for Tofte.

Aksjonsgruppa peker på luktproblematikken og vil at noe blir gjort for å fjerne den. Det er et bra initiativ. Samtidig ønsker de å bidra til en positiv og fruktbar debatt om Toftes utvikling. Det er svært positivt at noen tar en slikt initiativ, og folk som bor i område burde engasjere seg.

Nå er det ikke slik at lokalpolitikerne i Hurum kan bestemme utviklingen på Tofte alene. Det er mange som kan og må bidra for at det skal skje noe; både grunneiere, det lokale næringsliv og diverse utbyggere skal sammen med eksterne myndigheter ha sitt og si. Likevel er det politikerne som setter rammene for den utviklingen som skal skje og hva den skal inneholde. Og her kan aksjonsgruppa på Tofte virkelig utfordre sine lokalpolitikere.

Og: Avfallsindustrien på Tofte kan meget vel bli et viktig tema i den kommende valgkampen.

Folkemøter og debatt

I februar vedtok Røyken kommunestyre med stort flertall å utrede spørsmålet som kommunesammenslåing. Blant mindretallet satt Senterpartiets ene representant i kommunestyre og sier: «Vi ser ikke en slik utredning som positivt. Senterpartiet er ikke tilhenger av noen form for sammenslåing på det nåværende tidspunkt og har heller ikke tiltro til eksterne konsulenters utredning, og hva slikt kan bli brukt til».

For alle som er motstander av kommunesammenslåing, er Senterpartiet et tydelig alternativ ved valget til høsten. Senterpartiet har i motsetning til mange andre politiske partier et tydelig og ærlig standpunkt.

Med et slikt standpunkt i spørsmålet som engasjerer Røyken og Hurums befolkning mest for tiden, er det derimot ganske eiendommelig å

registrere at nettopp Senterpartiet arrangerer et åpent folkemøte om spørsmålet. De fylte Losen i Sætre til siste sete sist mandag kveld.

Det er prisverdig når et hvilket som helst parti eller interesseorganisasjon arrangerer folkemøter om viktige samfunnsspørsmål. Slikt samfunnsengasjement skal utelukkende oppmuntres. Men når Senterpartiet – som altså ikke vil ha noen kommunesammenslåing – arrangerer folkemøte om saken og fyller opp panelet med erklærte motstandere så nær som én, og i tillegg sørger for at panelet består av et flertall av Senterparti-

politikere, får det hele dessverre et lite troverdig lys over seg.

Vi for vår del har i hvert fall notert oss at partiet er sterk motstander av kommunesammenslåing, og at de ikke engang vil gå med på å utrede spørsmålet. Men at de er komfortable med å diskutere saken i egen regi.

Det viktigste i tiden framover er likevel debatten. Allerede nå har det vært utvist et enormt

engasjement, om vi skal dømme etter antall leserinnlegg i lokalavisen og på www.rha.no. Det er avgjørende viktig at diskusjonen om kommunesammenslåing fortsetter, slik at befolkningen gjennom debatt blir opplyst og engasjert før det hele etter all sannsynlighet skal kulminere med en folkeavstemning en eller annen gang i framtida. Sist det var folkeavstemning var valgdeltagelsen altfor lav og debatten i forkant altfor lavmælt.

Det må ikke gjenta seg.

Rydding i strandsonen

I 2001 kartla Hurum kommune over 1 700 ulovlige stengsler i strandsonen. Det er et meget høyt tall, og det er sannsynlig at tallet har økt i løpet av de årene som har gått siden undersøkelsen ble foretatt.

Derfor er det svært gledelig å konstatere at Hurum kommune nå har fått to millioner kroner fra Buskerud fylke og Fylkesmannen til å rydde opp i alle de sjikanøse stengslene i kommunen.

Les også: Likt for alle.

Pengebevilgningen gjør det mulig for kommunen å ansette en person i en prosjekt-stilling som kan starte oppryddingen.

Undersøkelsen fra 2001 kartla sjikanøse stengsler i form av flaggstenger, plattinger, gjerder og så videre. Også en del ulovlig oppførte bygninger ble påvist.

Politikerne i Hurum har sett seg lei på at mange tar seg til rette i strandsonen, og så langt har ikke kommunen vært flinke nok til å følge opp lovens bokstav. Loven er meget klar på dette området. Utfordringen de siste årene har ikke vært lovverket, men kommunens kapasitet og evne til å ta tak i ulovlighetene. Politisk vilje har det jo heller ikke stått på.

Nå finnes det ingen unnskyldning lenger. Bevilgningen – som kommunen selv har jobbet intenst for å få – må brukes med omhu, slik at det blir mest mulig rydding i strandsonen for pengene.

Det er lett å stille krav til det offentlige når det gjelder allmennhetens rettigheter og ønske om fri ferdsel. Men det er faktisk slik at det offentlige har et stort ansvar med å følge opp lover og regler på dette feltet.

Likevel e r det absolutt på sin plass å rette en oppfordring til enkeltpersoner også. De som bryter loven og får beskjed om det i tiden som kommer, bør samarbeide med kommunen for å rydde opp.

I de tilfeller der grunneier ikke ønsker å samarbeide, blir det som regel tung saksgang og det er heller ikke sjelden tvister havner i retten.

La oss håpe at alle parter i tiden framover bidrar i oppryddingen i strandsonen i Hurum.

Tømmer på dårlig vei

Den siste tiden har tømmertransporten til Södra Cell Tofte gått via fylkesvei 281 på grunn av isforholdene i Drammensfjorden. Det er store mengder tømmer som skal fraktes ut til treforedlingsbedriften sør på halvøya, og når isen hindrer båttransport, blir det en enorm belastning på veinettet.

Ekstra ille blir det når Kong Vinter legger et glatt snø- og isdekke på fylkesveien. Tømmertrafikken på veiene vil fortsette fram til sjøveien inn til Lierstranda er åpen igjen, og hvis kuldeperioden fortsetter utover vinteren, kan det gå lang tid før båttransport kan bli aktuelt igjen.

Mange er bekymret – ikke minst beboerne på Tofte, der tømmertrafikken nå passerer mange ganger daglig for å holde produksjonen i gang ved hjørnesteinsbedriften. Det er bestemt at all tungtransporten til Tofte skal gå via Klokkarstua.

Når det gjelder det siste, tar Södra Cell Tofte ansvar. Da isforholdene tvunget tømmertransporten over på veinettet, satte bedriften straks i gang med sikkerhetstiltak. I samarbeid med Hurum kommune og skolene i søndre Hurum vil bedriften sørge for sikkerhetsvakter som skal overvåke trafikksituasjonen og sørge for skolebarnas sikkerhet når de skal til og fra skolen. I tillegg er samtlige lastebilsjåfører informert om situasjonen, spesielt i Tofte sentrum. I den grad det er mulig, vil Södra Cell også forsøke å gjennomføre en stor del av tømmertransporten om natten.

Ved siden av tiltakene fra den lokale bedriften, har Statens Vegvesen lovet å brøyte og salte i større grad enn vanlig, slik at det skal være tilnærmet bare veier under de ekstraordinære forholdene.

Det er prisverdig av Södra Cell Tofte å sette i verk tiltak for å skjerme lokalmiljøet og for å sikre de minste, myke trafikantene.

Den oppståtte situasjonen blåser imidlertid nok en gang liv i debatten om veistandarden på Hurumhalvøya. Behovet for et bedre veinett har vært hevdet i mange år, og selv om det er gitt noen bevilgninger de siste årene, er ikke det mer enn nok til kortsiktig vedlikehold og noen større reparasjoner her og der.

Behovet for oppgradering av veiene på halvøya er påtrengende, og blir godt illustrert i den transportsituasjonen som nå er oppstått.

Det er på høy tid at fylkespolitikerne tar situasjonen på alvor.

Kluss på Tofte Strand

Gleden var stor hos de aller fleste da reguleringsplanen for Tofte Strand ble vedtatt og godkjent i Hurum kommunestyre den 2. november i år. «Gratulerer med dagen», utbrøt ordfører Anne Hilde Rese i pur glede, da saken var avgjort.

Utbyggingsplanene i området er gigantiske og av en slik karakter at de på sikt kan gi Tofte, for ikke å si hele Hurum, et skikkelig økonomisk løft og en bærekraftig utvikling. Prosjektet er et sårt tiltrengt tiltak i et fantastisk område som de siste årene har hatt minimalt med vekst.

Men gleden skulle ikke vare lenge; bare i noen uker. Det er nemlig ifølge Plan- og bygningsloven og Forvaltningsloven anledning til å klage på et slikt reguleringsvedtak. Daimyo AS er en av de involverte i planene for det framtidige Tofte Strand. På den aller siste dagen før klagefristen løp ut, sender selskapet inn en klage på reguleringsvedtaket for området.

Klagen baserer seg på flere forhold. I den foreløpige klagen påvises forskjellsbehandling i og med at Daimyo tidligere har fått avslag på å bygge boliger på strandeiendommen Sagene Senter utenfor planområdet, mens utbyggerne av Tofte Strand får bygge massivt i strandsonen. Det pekes på at reguleringsplanen for Tofte Strand vil være i strid med lovens intensjoner når det gjelder tiltak i strandsonen og det hevdes at planene ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel for området. Daimyo mener også at planen vil blokkere for utnyttelse av 100 Gigawattimer fornybar energi pr. år fra Hurum Energigjenvinning KS, og til siste i klagen påpekes det at reguleringsplanen vil føre til en verdiforringelse av Daimyos eiendommer på Tofte Strand.

Når vi leser historien i dagens utgave av Røyken og Hurums Avis om hva som egentlig ligger bak klagen fra Daimyo AS, blir det vanskelig å ta denne klagen, som kom på bordet hos Hurum kommune rett før fristens utløp, alvorlig.

Det store spørsmålet vil være om det finnes nye momenter i klagen fra Daimyo AS; momenter som ikke har vært kjent under den lange saksgangen som ble avsluttet for over en måned siden. Hvis ikke begynner dette å likne på en utidig trenering av et prosjekt som har stor betydning for lokalsamfunnet.

 

Roger Rybergs baby

Hurum videregående skole blir ikke noe av. Det må i tilfelle et politisk jordskjelv til i Buskerud.

Hurum videregående skole ble første gang omtalt – etter hva jeg kan se i RHAs arkiver – i 1983. For noen år siden ble det gjort et prinsippvedtak om at skolen skulle bygges. De borgerlige gikk imot og Arbeiderpartiet og SV stemte for skolen. Senere vet vi alle hvordan dette endte. Punktum blir satt i fylkestingets møte før jul.

Hurum videregående skole var Roger Rybergs baby. Ryberg har vært ordfører i Hurum og er i dag fylkesordfører i Buskerud. Hans parti – Arbeiderpartiet – har kjempet for skolen i Hurum i mange år, og jubelen sto i taket da prinsippvedtaket om bygging av skolen ble fattet i fylkestinget i 2007.

SV snudde

I fjor snudde SV. Begrunnelsen var todelt. Det er ikke nok elever til enda en videregående skole i Buskerud, sier SV og påpeker samtidig at prosjektet i Hurum vil bli langt dyrere enn forutsatt.

Lenge trodde de største optimistene i Hurum at det skulle bli en politisk løsning. Fremskrittspartiets mann i Hurum, Trond Røed, raslet med et eller annet – sabler kan det ikke ha vært – og menet at hans parti kunne bidra til å redde skolen. Men så kom Rybergs partifeller i fylkestinget og proklamerte at ikke engang Arbeiderpartiet kommer til å stemme for skolen i Hurum når den skal opp i fylkestinget i desember.

Slaget anses med andre ord som tapt. Arbeiderpartiet har løpt en politisk maraton for å få til en moderne videregående skole i Hurum. Så bryter de løpet noen meter før målstreken. De må ha mistet troen på seg selv.

Hvis ikke det er en manøver som skal redde det rødgrønne samarbeidet på fylkesplan.

Fortvilelsen i Hurum er stor, og luftslottet i Sætrebakken er blitt et stort samtaleemne. Den planlagte skolen skulle inneholde både kulturhus, bibliotek og næringslokaler, og kunne dermed bli mer enn et videregående skoletilbud. For lokalsamfunnet ville skolen også bli en møteplass for lokalbefolkningen, kulturlivet og næringslivet.

Ut av vinduet

Men hvor stor er egentlig denne saken? Det er lett å spekulere når det gjelder politikk. Hva som har skjedd i de politiske korridorer i skolesaken, kan vi bare gjette om. En av de viktigste utbyggingssakene i Hurum på mange, mange år har i hvert fall bare smuldret bort. Politikere og byråkrater har brukt over 20 millioner kroner på skolen som ikke blir bygd. Hva er egentlig verst? Å kaste 20-30 millioner kroner ut av vinduet på noe som ikke blir noe av, eller fullføre et framtidsprosjekt som ganske forventet koster noen millioner kroner mer enn planlagt? Ved siste stortingsvalg sto det og vippet mellom borgerlig og rødgrønt flertall i Buskerud. Slik sett var Buskerud et av nøkkelfylkene sett opp mot hva som vil bli den endelige mandatfordelingen i Stortinget. Nå skal vi være forsiktige med å sammenligne stortingsvalg og fylkestingsvalg, men det var faktisk svært jevnt i Buskerud også ved fylkestingsvalget for over tre år siden.

Hva skjer så med skolepartiet SV, nå som de markerer seg ved å skrinlegge en skoleutbygging? SV er skolepartiet framfor mange og vi vet at velgerne setter skole øverst på listen over kriteriene for hvem de skal stemme på. Mister SV velgere i Buskerud på skolesaken i Hurum? Og hva med Arbeiderpartiet som bryter løpet rett før målstreken. Vil de også tape på skolesaken? Vi vet i hvert fall at det er mange sinte rødgrønne velgere i Hurum som kommer til å tenke seg om ekstra godt før de stemmer rødgrønt igjen. Det skal ikke mange tvilere til før det bikker over til borgerlig flertall i Buskerud. For ikke å si på Stortinget ved valget i 2013.

Badevannet

Men velgerne i Hurum er ikke født bak en låvedør. De vet at ved å stemme borgerlig ved fylkestingsvalget blir det i hvert fall ingen videregående skole i kommunen. Derfor er det SV som kommer til å bli den store taperen. Det hjelper ikke at SV i Hurum har vært patrioter og kjempet for skolen. De får ikke fylkespartiet med seg, dessverre. SV er blitt skolesvikeren for huringene.

Arbeiderpartiet ville absolutt ha vært tjent med å stemme for skolen til siste slutt. Ved å slippe prosjektet nå, sår de tvil hos velgeren. Vil Arbeiderpartiet virkelig følge opp skolesaken i årene som kommer? Det er det store spørsmålet.

Hvis svaret er nei, blir Roger Rybergs baby skylt ut med badevannet.