Mangeårig eiendomsutvikler Terje Wiggo Nilsen lanserer sine vyer og visjoner for framtidig kommunikasjonsløsning på Hurumhalvøya. Nilsen foreslår en ringbane rundt Oslofjorden med bro over fjorden ved Drøbak. Det betyr at vi kan få et kollektivtilbud som går i sirkel fra Oslo via Bærum og Asker, Røyken, Hurum over til Drøbak, Ås og Ski med videre forbindelse til Oslo.
Wiggo Nilsen har via sitt utbyggingsselskap brukt en del penger på å utrede forslaget. Han kaller prosjektet for «Oslofjordbanen» – et pendlertog for Osloregionen.
Hvis banen skulle ha vært bygd i dag, ville det kostet et sted mellom 13 og 17 milliarder kroner. Banen som foreslås er 35 kilometer lang, og det er rådgivergruppen Civitas som har utarbeidet forslaget med et 20 til 50-års perspektiv.
Mange vil etter alt å dømme se på prosjektet som urealistisk i utgangspunktet. Ikke minst vil det virke utopisk for mange fordi det foreslås en bro over Oslofjorden med vei og bane. Kostnadene i prosjektet er også av en slik karakter at de kan få selv stortingspolitikere til å heve øyebrynene.
Likevel er det på sin plass å minne om at Hurumhalvøya er et område i økende vekst. Det er først og fremst Røyken som har merket veksten de siste årene, men utviklingen går i retning av at hele halvøya om en del år i større og større grad vil bli en del av hovedstaden. Geografien er også faktisk ganske gunstig i så henseende.
For at det skal bli en god utvikling og sunn vekst i Hurum, må infrastrukturen leggs til rette. Wiggo Nilsens vyer for en framtidig pendlerbane rundt Oslofjorden er i så måte et positivt innspill. Det er som regel slik at de områdene som ikke selv legger til rette for utvikling, havner i bakleksa. Et eksempel: Hvis ikke Røyken, Hurum og Lier kommuner selv presser på og legger til rette for en utbygging av riksvei 23, så går årene uten at det skjer noe. Presser man på og opptrer som en pådriver for sin sak, vil man få gjennomslag mye raskere.
Derfor er det viktig at vi ikke bare fnyser av tankene om en ringbane rundt Oslofjorden. Selv om det er kostbart og selv om det kan virke utopisk, er det ikke mange som med hånda på hjertet kan si at et slikt prosjekt ikke ville være positivt for Hurumhalvøya.