Fart på sjøen

I fjor innførte regjeringen obligatorisk førerprøve på sjøen. Så langt har det ikke hjulpet nevneverdig på ulykkesstatistikkene. Bare den siste uken har fire personer mistet livet i båtulykker i Vestfold.
Redningsselskapet patruljerer kysten hyppig, og er blant dem som har best oversikt over atferden til det norske båtfolket.
Nå foreslår Redningsselskapet at det skal innføres en felles fartsgrense for hele kysten på fem knop for båtferdsel nærmere enn 100 meter fra land. Kystverkets assisterende direktør sier at de er åpne for endringer. «Vi ønsker regulert atferd langs kysten, og ser at det kan være gunstig med et helhetlig regelverk», sier assisterende kystdirektør Per Jan Osdal til Aftenposten denne uken.
Røykenbøringen Ingvard Johnsen, som er pressetalsmann i Redningsselskapet, er selv en svært rutinert båtmann. Han sier i sakens anledning: «Det er noe helt annet å kjøre på et skjær i 40 knop enn å tøffe på det med en snekke. Veldig mange kjører uforsvarlig fort. I trange farvann og i dårlig sikt er det farlig, og det blir enda farligere når det kombineres med alkoholbruk».
Alle som ferdes på sjøen, og som er interessert i og opptatt av sikkerhet, ser at antall båter på sjøen øker og at atferden de siste årene er blitt mer og mer uforsvarlig. Det henger sammen med at båtene er blitt raskere og bedre utstyrt.
Det er på tide at myndighetene diskuterer båttrafikken i sommermånedene og hvilke nye tiltak som kan iverksettes for å bedre forholdene. Innføring av visse regler og båtførerprøve viser seg ikke å være nok. I de områdene hvor det er mest båttrafikk og mye trange farvann nedover kysten, er det nesten-ulykker i fleng i de mest hektiske ferieukene. Regler er én ting, men holdningen hos båtførerne må det også jobbes med.
Mange steder langs kysten er det også grunn til å kritisere politiets manglende tilstedeværelse på sjøen. Politibåtene har en opplærende og preventiv effekt som ikke skal undervurderes.
En felles fartsgrense på sjøen langs hele kysten er et godt tema. Noen steder vil det antakelig bli kraftig dissens om saken fordi det er så mye skjærgård der store deler av ferdselsårene går nærmere land enn 100 meter.
Men diskusjonen bør absolutt tas – og noe må gjøres.

Prisverdig ryddesjau

I august starter en ryddesjau i Hurum kommune som egentlig burde ha startet for ti år siden. I 2001 kom det en rapport som påviste at det på Hurum kommunes kystlinje i Oslofjorden og Drammensfjorden fantes 1 700 mulige ulovligheter i strandsonen. Med ulovligheter menes for eksempel mulige ulovlige oppsatte brygger, plattinger, gjerder og bygninger. Det siktes også til såkalte sjikanøse stengsler som skilt og gjenstander som hindrer eller reduserer fri ferdsel. I rapporten fra 2001 er det også tatt med tilfeller hvor utmark er gjort om til innmark og tilfeller der eiendommer er påført søppel- og skrothauger i strid med forurensningsloven.
Siden rapporten forelå er det registrert mange flere tilfeller av ulovligheter. Bygningsavdelingen i kommunen opplyser at det i gjennomsnitt dukker opp omlag ti nye slike saker hvert år.
Hurum kommune har ikke prioritert arbeidet med å rydde opp i alle ulovlighetene langs kystlinjen. Det er naturlig nok et svært omfattende arbeid som krever økonomiske bevilgninger. I 2008 ble det fra Fylkesmannen påpekt i forbindelse med godkjenningen av kommunens budsjett, at oppryddingen langs kystlinja bør igangsettes snarest. Kommunen har ikke tatt seg råd til å gjennomføre prosjektet før nå.
Hurum har nemlig fått skjønnsmidler fra Fylkesmannen og penger fra Fylkeskommunens regionale tiltaksmidler på til sammen to millioner kroner. Dermed er det nå opprettet en prosjektstilling som sammen med kommunens plan- og bygningsavdeling skal starte den omfattende ryddesjauen i august i år.
Til sammen kan det med andre ord være langt over 2 000 ulovligheter som skal sjekkes ut. Mange av tilfellene vil kunne vise seg ikke å være ulovlige, noen kan være av så liten karakter at de kan rettes opp i samarbeid med grunneier på en enkel måte, men det vil helt sikkert også finnes tilfeller som krever håndfast oppfølging av kommunen.
Det er et prisverdig prosjekt Hurum kommune setter i gang til høsten. Med loven i hånd skal kommunen, ved hjelp av innhentet juridisk kompetanse, rydde opp slik at kystlinjen blir mest mulig tilgjengelig for alle.
Mange grunneier vil nok oppfatte noe av det som nå skal skje som pirkete og frikantet, men de kan trøste seg med at i bunn av prosjektet ligger et av de viktigste prinsipper i den norske rettsstat, nemlig likhet for loven.

Ulovlig fangst

Det skjer mye ulovlig fiske langs hele Norges kyst. Med garn og teiner tas fangster som strider mot norsk lov og som gjør at enkelte bestander blir truet.
Hummer er et populært krepsdyr på matfatet, og det er de siste årene avdekket ulovlig fangst i stor skala. På kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Sogn og Fjordane er det tillatt å fange hummer i perioden fra 1. oktober til og med 30. november, mens det i resten av landet er lov fra og med 1. oktober og ut året. Dessuten er hummer – for å holde oss til den – kun tillatt å fange med hummerteiner. Hummer som fanges med annen redskap skal settes tilbake i sjøen. Hummer med utvendig rogn er fredet hele året, og felles minstemål for hummer er 25 centimeter i hele landet.
Dette er de viktigste restriksjonene alle må forholde seg til når det gjelder hummerfangst i Norge. Dessverre er det svært mange som tilsidesetter lover og regler og fanger hummer etter eget forgodtbefinnende.
Sjøtjenesten i Søndre Buskerud Politidistrikt har den siste tiden undersøkt 16 fiskebruk i Drammensfjorden og litt opp mot Oslofjorden. I dette raidet fant de to ulovlige fiskebruk. Utstyret blir brakt inn, og destruert, og hvis de skyldige blir funnet, vanker det solide bøter.
Sjøtjenesten i politiet økte sitt arbeid med å avdekke ulovlige fiskebruk betraktelig i fjor, og nå signaliserer ledelsen gledeligvis at de kommer til å intensivere jakten på slike ulovligheter i tiden framover.
Det er velkjent at mange urettmessig forsyner seg av havets delikatesser. Noen steder langs kysten har det vart tatt så mye hummer at de som lever av fangst og fiske og skal fange den på lovlig vis, nesten ikke får hummer i teinene. Og de hummereksemplarene de måtte få i sine teiner er ofte svært små.
Det er med andre ord et alvorlig problem vi står overfor, og det ulovlige hummerfisket i Norge utføres av enkeltpersoner som bare skal ha et måltid sjømat med venner eller av noen som fanger i større skala for å tjene noen ekstra kroner.
Det er egoisme og ansvarsløshet på sitt verste.