Sammen mot terror

«Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har maktet å stå oppreist i en kritisk tid», sa statsminister Jens Stoltenberg under minnegudstjenesten i Oslo domkirke i går. Han gjentok også noe han har sagt ved flere anledninger i løpet av dagene etter eksplosjonen i Oslo og massakren på Utøya:
«Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.» Terrorhandlingene som Norge har vært vitne til er ytterst forferdelig og nesten ufattelig. Det er vanskelig å finne ord som kan beskrive det som er hendt.
På Utøya ble minst 85 personer drept før politiet rakk fram. 32 år gamle Anders Behring Breivik ble pågrepet på stedet. Breivik er siktet også for bombingen i Oslo sentrum fredag ettermiddag, hvor sju mennesker mistet livet. Hvis en og samme person står bak alle de tapte livene, er dette den verste massakren av denne typen noensinne.
Flere ungdommer fra Røyken og Hurum var til stede på Utøya da massakren skjedde. Med lettelse mottok lokalsamfunnet beskjed allerede lørdag at ingen av våre lokale deltakere var kommet fysisk til skade.
Det er en gladmelding midt oppi noen triste dager hvor vi alle likevel er aller mest preget av at så mange er blitt drept, og hvor vi føler med ofrenes pårørende og venner. Landet vårt er i en helt unik situasjon. Det kan blir mange tunge dager framover, både i sorgen, og i arbeidet med å reparere skadene som er påført demokratiet vårt gjennom fredagens terrorhandlinger.
Norges ledere har stått oppreist gjennom krisen så langt. Hele det politiske miljøet har vist medfølelse og deltatt i sorgen. Norge har stått og skal stå samlet mot terror.
Nå er det viktig at den politiske debatten i Norge holdes i live. Vi går snart inn i en valgkamp, og terrorhandlingene i Oslo må ikke legge noen demper på den. Kommune- og fylkestingsvalget er blant bærebjelkene i vårt demokrati.
Men la oss gjennomføre valgkampen med respekt for hverandre og til ære for dem som fredag mistet livet på en så fullstendig meningsløs måte.

Roger Rybergs baby

Hurum videregående skole blir ikke noe av. Det må i tilfelle et politisk jordskjelv til i Buskerud.

Hurum videregående skole ble første gang omtalt – etter hva jeg kan se i RHAs arkiver – i 1983. For noen år siden ble det gjort et prinsippvedtak om at skolen skulle bygges. De borgerlige gikk imot og Arbeiderpartiet og SV stemte for skolen. Senere vet vi alle hvordan dette endte. Punktum blir satt i fylkestingets møte før jul.

Hurum videregående skole var Roger Rybergs baby. Ryberg har vært ordfører i Hurum og er i dag fylkesordfører i Buskerud. Hans parti – Arbeiderpartiet – har kjempet for skolen i Hurum i mange år, og jubelen sto i taket da prinsippvedtaket om bygging av skolen ble fattet i fylkestinget i 2007.

SV snudde

I fjor snudde SV. Begrunnelsen var todelt. Det er ikke nok elever til enda en videregående skole i Buskerud, sier SV og påpeker samtidig at prosjektet i Hurum vil bli langt dyrere enn forutsatt.

Lenge trodde de største optimistene i Hurum at det skulle bli en politisk løsning. Fremskrittspartiets mann i Hurum, Trond Røed, raslet med et eller annet – sabler kan det ikke ha vært – og menet at hans parti kunne bidra til å redde skolen. Men så kom Rybergs partifeller i fylkestinget og proklamerte at ikke engang Arbeiderpartiet kommer til å stemme for skolen i Hurum når den skal opp i fylkestinget i desember.

Slaget anses med andre ord som tapt. Arbeiderpartiet har løpt en politisk maraton for å få til en moderne videregående skole i Hurum. Så bryter de løpet noen meter før målstreken. De må ha mistet troen på seg selv.

Hvis ikke det er en manøver som skal redde det rødgrønne samarbeidet på fylkesplan.

Fortvilelsen i Hurum er stor, og luftslottet i Sætrebakken er blitt et stort samtaleemne. Den planlagte skolen skulle inneholde både kulturhus, bibliotek og næringslokaler, og kunne dermed bli mer enn et videregående skoletilbud. For lokalsamfunnet ville skolen også bli en møteplass for lokalbefolkningen, kulturlivet og næringslivet.

Ut av vinduet

Men hvor stor er egentlig denne saken? Det er lett å spekulere når det gjelder politikk. Hva som har skjedd i de politiske korridorer i skolesaken, kan vi bare gjette om. En av de viktigste utbyggingssakene i Hurum på mange, mange år har i hvert fall bare smuldret bort. Politikere og byråkrater har brukt over 20 millioner kroner på skolen som ikke blir bygd. Hva er egentlig verst? Å kaste 20-30 millioner kroner ut av vinduet på noe som ikke blir noe av, eller fullføre et framtidsprosjekt som ganske forventet koster noen millioner kroner mer enn planlagt? Ved siste stortingsvalg sto det og vippet mellom borgerlig og rødgrønt flertall i Buskerud. Slik sett var Buskerud et av nøkkelfylkene sett opp mot hva som vil bli den endelige mandatfordelingen i Stortinget. Nå skal vi være forsiktige med å sammenligne stortingsvalg og fylkestingsvalg, men det var faktisk svært jevnt i Buskerud også ved fylkestingsvalget for over tre år siden.

Hva skjer så med skolepartiet SV, nå som de markerer seg ved å skrinlegge en skoleutbygging? SV er skolepartiet framfor mange og vi vet at velgerne setter skole øverst på listen over kriteriene for hvem de skal stemme på. Mister SV velgere i Buskerud på skolesaken i Hurum? Og hva med Arbeiderpartiet som bryter løpet rett før målstreken. Vil de også tape på skolesaken? Vi vet i hvert fall at det er mange sinte rødgrønne velgere i Hurum som kommer til å tenke seg om ekstra godt før de stemmer rødgrønt igjen. Det skal ikke mange tvilere til før det bikker over til borgerlig flertall i Buskerud. For ikke å si på Stortinget ved valget i 2013.

Badevannet

Men velgerne i Hurum er ikke født bak en låvedør. De vet at ved å stemme borgerlig ved fylkestingsvalget blir det i hvert fall ingen videregående skole i kommunen. Derfor er det SV som kommer til å bli den store taperen. Det hjelper ikke at SV i Hurum har vært patrioter og kjempet for skolen. De får ikke fylkespartiet med seg, dessverre. SV er blitt skolesvikeren for huringene.

Arbeiderpartiet ville absolutt ha vært tjent med å stemme for skolen til siste slutt. Ved å slippe prosjektet nå, sår de tvil hos velgeren. Vil Arbeiderpartiet virkelig følge opp skolesaken i årene som kommer? Det er det store spørsmålet.

Hvis svaret er nei, blir Roger Rybergs baby skylt ut med badevannet.

Gir opp

Den politiske kampen for Hurum videregående skole er over. Da Sosialistisk Venstreparti (SV) rett før helgen gjorde det klart at de ikke under noen omstendigheter kommer til å stemme for bygging av videregående skole i Hurum, gikk det bare et par døgn før skoletilhengerne i Buskerud Arbeiderparti kastet inn håndkleet. En mangeårig kamp for en moderne videregående skole i Hurum er dermed over.

Skolen skulle bli et tilskudd til lokalsamfunnet. Det skulle ikke bare bli en moderne videregående skole, men også et kulturhus med bibliotek og med lokaler for lokal reiselivsnæring og andre. Utbyggingen ville ha blitt langt mer enn en skoleprosjekt. Det ville ha blitt et samlingssted for befolkningen i både Røyken og Hurum og det ville uten tvil ha vært en vitamininnsprøytning som ville fremmet veksten på Hurumhalvøya.

Fylkestinget vedtok for noen år siden at skolen skal bygges. Planen var at den skulle være klar til skolestart i 2011. Det har rent mye vann i havet siden det første utbyggingsvedtaket.

Utbyggingen hadde opprinnelig en kostnadsramme på 225 millioner kroner, men etter at de første konkrete planene ble lagt fram, viste det seg at prosjektet ville bli mer enn 140 millioner kroner dyrere enn først beregnet.

Helt fram til i fjor vår var det håp om at Hurum videregående skole skulle bli en realitet. Da kostnadsoverskridelsene kom for en dag, snudde Sosialistisk Venstreparti og ville stemme imot skoleprosjektet i Hurum. Partiet gikk imidlertid med på at det skulle gjøres en ny helhetsvurdering av det framtidige videregående skoletilbudet i fylket. Og mange håpet at Hurum videregående skole dermed likevel ville ha en sjanse til å bli bygd.

Men nå har Arbeiderpartiet gitt opp. Siden SV sier definitivt nei til prosjektet, ser Ap ingen grunn til å kjempe videre.

Det positive ved de siste dagers klargjøringer er at Hurums befolkning ikke lenger behøver å sitte på pinebenken. Det er alltid realt med en avklaring.

Men ingen kan stryke ut av historiebøkene at Hurums befolkning for få år siden ble lovet en ny videregående skole og at politikerne, først og fremst fordi SV snudde på oppløpssiden, ikke maktet å kjøre løpet helt ut.

Slikt er svært skuffende for et lite lokalsamfunn.

Skolekamp i kulissene

I noen år har ett stort spørsmål svevet over Hurum-landet: Blir den planlagte videregående skolen i Sætre noen gang bygd? Egentlig skulle det være ganske enkelt å svare på spørsmålet, for et solid flertall i Fylkestinget i Buskerud har for noen år tilbake vedtatt at skolen skal bygges. Siden da er det brukt millioner av kroner på planlegging og prosjektering. Skolen skal – hvis den blir bygget – ikke bare inneholde en videregående skole. Bygningen er tenk å inneholde blant annet bibliotek, kulturhus og lokaler for lokalt næringsliv. For øvrig en av hovedgrunnene til at prosjektet er så viktig for halvøya.

Det var lenge et tydelig, men skjørt politisk flertallet for bygging av skolen, og for litt over et år siden snudde Sosialistisk Venstreparti i saken. Det innebar at de nødvendige oppfølgingsvedtakene som var nødvendig for å få skolen bygd, ikke gikk som forutsatt. Etter at SV snudde, ble motstanderne av skolen i flertall. Likevel har ikke skoleprosjektet stoppet helt opp. Tidligere i høst var fylkets skolepolitikere på befaring på ulike steder på Hurum-halvøya. Under ledelse av tidligere Hurum-ordfører Roger Ryberg (Ap), som nå er fylkesordfører, dro hele undervisningsutvalget på befaring. Uten at bussen stoppet, slik at politikerne som skal bestemme Hurum videregående skoles skjebne fikk anledning til å befare tomten der den skal ligge.

Så opplever vi at de samme fylkespolitikerne vedtar å legge ned media- og kommunikasjonslinja ved Røyken Videregående skole. Det blir stor oppstandelse, og spekulasjonene begynner å løpe. Tilhengerne av den nye Hurum-skolen undrer seg over om nedleggelse av linjene i Røyken er en fordel, siden det er planlagt en slik linje på Hurum videregående skole.

Ved siden av dette er politikerne tause om Hurum-skolen. Få ønsker å uttale seg. Mest påfallende er det at en av Hurum-skolens aller største forkjempere fra dag én, Roger Ryberg, for tiden ikke vil snakke om Hurum videregående skole.

Slikt får oss til å tro at det skjer mye i de politiske kulissene og i de administrative kontorene på Fylkeshuset i Drammen.

Og forhåpentligvis er det til fordel for Hurum videregående skole.

Store visjoner

Ordfører Thore Vestby i Frogn kommune legger fram en rekke interessante tanker og visjoner dagens utgave av Røyken og Hurums Avis. Vestby er kjent for å være en mann med mange vyer og stort engasjement. Han ser i løpet av en 20 års

periode for seg blant annet omdirigering av hovedveitrafikken via Hurum gjennom ytterligere en tunnel under Oslofjorden eller med en bro over til Frogn. Han nevner kommunesammenslåing og/eller samarbeid på tvers av kommunegrensene og mener at Frogn og Hurum har mye mer til felles enn det som har vært utgangspunktet fram til i dag. Vestby snakker også om fellesløft for å etablere flere arbeidsplasser i både Hurum og Frogn, som begge er vekstkommuner og som kommer til å merke at hovedstaden vil komme nærmere og nærmere etter hvert som årene går.

Frogn-ordføreren taler også varmt for et samarbeid med Hurum om elever i den videregående skolen. Han sier blant annet at det ikke er noe i veien for at elever fra Frogn og omegn kan gå på videregående skole i Hurum, hvis den planlagte skolen i Sætre blir bygget. Utspillet burde vekke både skoleadministrasjonen og noen av fylkespolitikerne i Buskerud fylkeskommune, som i det siste har hatt en skummel tendens til kun å se

altfor markante fylkesgrenser i skoleplanleggingen.

Det er allerede gjort en del arbeid og undersøkelser når det gjelder den videre samfunnsutvikling rundt Oslofjorden. Det er ingen tvil om at området vil oppleve vekst i årene som kommer. Derfor er det svært viktig å trekke opp en debatt der perspektivet er stort både når det gjelder geografi og i tid. Det er nettopp en slik debatt Frogn-ordføreren nå inviterer til.

Ordfører Anne Hilde Rese i Hurum tar utfordringen fra sin kollega over fjorden. Hun burde følge opp og sørge for at debatten også blir fruktbar på denne siden av Oslofjorden. I Hurum er det mange store planer, og hvis alle de foreliggende utbyggingsplaner blir realisert, vil det alene representere en real vekst på halvøya.

Det er viktig for både Hurum og Frogn å ha noen vyer og visjoner. En visjon er noe man skal strekke seg etter, og det er naturlig å legge lista høyt.

Visjoner skaper engasjement. Ut av engasjement kommer det som regel noe konkret, og det får vi håpe det gjør i denne sammenhengen også.

Men det vil ta tid og det krever oppegående,

engasjerte og målbevisste lokalpolitikere.

Ny skole

På spørsmål om hvilke saker som vil bli mest spennende i fylkespolitikken i Buskerud utover høsten, svarer Sosialistisk Venstrepartis representant i Fylkestinget, Gotfred Rygh; blant annet spørsmålet om bygging av Hurum Videregående skole. Det er litt underlig at SV-representanten, som allerede er langt på vei til å velte det tidligere vedtatte skoleprosjektet i Hurum, tror saken blir spennende. Rygh og hans parti snudde i synet på om skolen skulle bygges eller ikke, men har i siste behandling av saken gått med på å utrede skolestruktur og økonomi en gang til før den endelige avgjørelsen faller.

Rygh er selvfølgelig i sin fulle rett til å følge sin egen eller partiets overbevisning, og vi velger faktisk å tolke hans svar på spørsmålet i positiv retning. Kan det bety at SV fortsatt er i tenkeboksen? Kan det være slik at SV likevel vil stemme for bygging av skolen i Hurum? I så fall er det en kjempegod nyhet for halvøya generelt og Hurum spesielt. Skolen skal som kjent ikke utelukkende være en videregående skole. Den skal også bli et kulturhus og et samlingssted for lokalbefolkningen. Det er også planlagt lokaliteter til reiselivsnæringen og andre virksomheter i skolebygningen.

Alle de ledende politikerne i fylkespolitikken i Buskerud svarer blant annet skolestruktur og Hurum-skolen når de blir spurt om hvilken sak som blir mest spennende utover høsten. I morgen og onsdag samles politikerne til fylkestingsmøte, og i den sammenheng er det blant annet organisert en befaring i Hurum i området der den nye skolen er planlagt.

Det er kommunestyre- og fylkestingsvalg neste år. Et snaut år før valget skal en av de mest kontroversielle og allment debatterte saker i Buskerud opp til behandling. Et samlet lokalsamfunn i Hurum forventer at politikerne følger opp tidligere vedtak i Fylkestinget om at Hurum Videregående skole – som det allerede er brukt mange millioner kroner på å planlegge – blir bygget.

Vi har falt for en formulering som tilhører Høyres Mette Lund Stake. Hun sier: «Fylkestingets fremste oppgave må være å legge til rette for at Buskeruds ungdom skal kunne tilegne seg kompetanse og kunnskaper som gir de beste muligheter for videre utdanning og yrkesvalg».

Utsagnet er et velformulert postulat som absolutt kan brukes i argumentasjonen for bygging av Hurum Videregående skole.

Gode argumenter

Formannskapet i Hurum var samlet til første møte etter sommerferien tirsdag kveld og diskuterte blant annet en eventuell ny videregående skole i Hurum. Buskerud fylkeskommune har lagt ut en plan som tar for seg framtidens videregående skoletilbud i fylket. Planen har vært behandlet i fylkets undervisningsutvalg. Nå er den ute på høring med frist 20. august. Dermed måtte formannskapet i Hurum vedta en uttalelse på vegne av kommunen i sitt møte tirsdag.

Rådmannen hadde allerede laget et utkast til uttalelse. Han sier blant annet at det er oppsiktsvekkende at planen ikke legger til grunn et tidligere prinsippvedtak om at det skal bygges ny videregående skole på Hurum.

De folkevalgte i Hurum var skjønt enige om at uttalelsen som rådmannen hadde forfattet, kunne spisses enda mer.

På fylkesplan er det først og fremst Høyre og Fremskrittspartiet som har profilert seg i motstanden mot Hurum-skolen, selv om SV også har fått stor oppmerksomhet etter at de snudde i saken og stemte imot skolen ved siste korsvei.

Lokalt er alle de tre partiene for skolen. SV er ikke representert i formannskapet i Hurum, men både Høyre og Fremskrittspartiet gjorde det klart at de støtter bygging av Hurum Videregående skole.

Listen med gode argumenter som nå blir oversendt fylkeskommunen er viktige, og det kan veie tungt at Hurum kommune markerer seg tydelig i høringsrunden.

I argumentene er det blant annet pekt på den befolkningsveksten halvøya står overfor i årene som kommer. Det ble også pekt på den lange reiseveien som elever fra Hurum har med dagens struktur for videregående skoler i Buskerud. Ikke minst fordi elever fra Hurum som i dag søker plass på Røyken videregående skole ofte får tilbud om skoleplass andre steder i fylket. Det er også et argument at Hurum har det høyeste antall elever som velger å hoppe av skolegangen etter grunnskolen, og det kan ha sammenheng med at det er et altfor dårlig tilbud for Hurum-ungdommen.

Rådmannen har fått i oppgave å formulere de gode argumentene og sende de inn innen fristens utløp.

Deretter er det behandling av planen i undervisningsutvalg og i oktober kommer skolesaken igjen til Fylkestinget. Vi går en spennende høst i møte.

(Lederartikkel i RHA 19, august 2010).