Økonomisk lysglimt

Rådmann Georg Smedhus i Røyken kommune kunne på en pressekonferanse sist uke presentere de endelige regnskapstallene for 2010. Det var med et berettiget smil om munnen rådmannen kunne fortelle at overskuddet i fjor ble på 23 millioner kroner.

Beløpet er høyt. 23 millioner kroner er mye penger, selv for en kommune av Røykens størrelse, som nærmer seg et årsbudsjett opp mot en milliard kroner. Det er faktisk ganske mye som kan utrettes av tjenester og tiltak for 23 millioner kroner. Men overskuddet på 23 millioner kroner er kun tre millioner mer enn forventet. Røyken kommune er avhengig av store overskudd i sin drift for å makte å betale ned gamle underskudd i sine årsregnskap. Dessuten kreves det at det er en viss fart på nedbetalingen. Utsetter kommunen nedbetalingen for lenge, rasler Fylkesmannen umiddelbart med sabelen og truer med å sette Røyken på ROBEK-lista.

Det er ikke rettferdig å dysse ned den positive nyheten om at Røyken kommune leverer et overskudd på 23 millioner kroner, selv om overskuddet bare er litt høyere enn forventet. Men det er viktig å se tallene i forhold til virkeligheten.

Og realiteten er at Røyken kommunes økonomiske hestekur må fortsette, akkurat slik rådmannen selv presiserer. Kommunen er avhengig av store overskudd i driften de nærmeste årene for å klare sine økonomiske forpliktelser. Akkurat som det private næringsliv må sette tæring etter næring for å få endene til å møtes, må det offentlige også ta innover seg de økonomiske realiteter som finnes.

Det største lyspunktet i de siste regnskapstallene fra Røyken kommune er faktisk ikke at overskuddet ble tre millioner større enn forventet, men at stram styring, effektivisering og kostnadskutt har gitt resultater.

Røyken er en kommune i vekst, og en kommune i vekst er forpliktet til å bygge ut det offentlige tilbudet. Slikt koster og det kreves økonomisk ryggrad for å makte en slik utvikling – uansett hvor positiv veksten er.

Dette er Røyken kommunes store utfordring i årene som kommer.

Rettferdig

I desember i fjor gjorde Hurum kommunestyre, i forbindelse med behandlingen av kommunens budsjett for 2011, et vedtak som skulle få ganske fatale konsekvenser for beboerne i omsorgsleilighetene ved Midtskogen bofellesskap. Kommunen måtte nemlig spare 100 000 kroner i omsorgssektoren, og ved å fjerne husleietaket, ville økte husleier i de ulike omsorgsboligene i kommunen sørge for at 100 000 kroner ble dekt inn i kommunebudsjettet.

Det fatale var at en enkelt leietaker i Midtskogen bofellesskap som følge av vedtaket alene ville dekke inn 30 000 av de 100 000 kronene som kommunen skulle spare. Da kommunen fjernet husleietaket, fikk Siri Prestrud en husleieøkning på 33 prosent.

Heldigvis lå det et lite tilleggspunkt i vedtaket i budsjettbehandlingen, som sa at politikerne skulle få en ny sak til behandling der det skulle ses nærmere på konsekvensene av vedtaket.

Nå har politikerne behandlet saken på nytt, og det er gledelig å konstatere at fornuften har seiret.

Siri Prestrud og de andre som bor i omsorgsboliger vil fortsatt få en husleieøkning, men denne gangen er det mer overkommelig. Rådmannen i Hurum gikk grundig inn i saken, og etter at det var gjort viste det seg at det er fullt mulig for kommunen å spare 100 000 kroner som forutsatt i budsjettet, uten å fjerne husleietaket helt. Heretter blir det fortsatt husleietak, men taket settes på 8 500 kroner per måned. Dermed ble det et gledelig og rettferdig utfall på saken.

Saken viser oss hvor viktig det er at lokalpolitikere vet hva de vedtar. Det er en svært krevende jobb å sitte som ansvarlig politiker og stemme for og imot forslag av ulike slag. Hver enkelt politiker bærer et meget stort ansvar for å sette seg godt inn i sakene. Det fattes hver måned en rekke vedtak som gjelder enkeltmennesker, akkurat som i denne salen om husleietak på omsorgsboliger.

Politikerne i Hurum skal ha ros for at de tok ansvar i denne saken, og sørger for en god utgang. Hadde de ikke vært våkne og vurdert denne saken på nytt, ville vi ha sittet tilbake med et vedtak som rammet enkeltmennesker på en urettferdig måte, og der vedtaket i tillegg var tuftet på mangelfull saksbehandling.

 

Tabbe

«Hurum formannskap vedtar at differansen på kr 426 096 på hjemme-PC-kontoen avskrives mot kapitalkonto».

Overstående er et ordrett sitert vedtak fra siste møte i Hurum formannskap. Vi tar for gitt at de folkevalgte i formannskapet vet hva vedtaket innbærer, siden det ikke ble stilt et eneste spørsmål til saken, bortsett fra en kommentar fra Høyres Bjørn Glenne som synes saken virker rotete.

For RHAs lesere som ikke er innvidd i saken, kan vi kort fortelle hva vedtaket dreier seg om. I perioden 1999 til 2007 hadde Hurum kommune hjemme-PC-ordninger for sine ansatte. En hjemme-PC-ordning går i hovedtrekk ut på at arbeidsgiver leier en PC (leasing) til de

ansatte som ønsker det. Kommunen betaler leie til leverandøren, men trekker den ansatte tilsvarende i lønn. Siden det den gang kunne trekkes av brutto lønn, lå det i ordningen en liten skattefordel for den ansatte.

I den første perioden betalte kommunen leie i 36 måneder, men trakk de ansatte kun for 33 måneder. Differansen er blitt en utgift for Hurum kommune. En ny feil ble gjort i kommunen da det ble inngått nye avtaler i 2003. Denne gangen betalte Hurum kommune leie til leverandøren, som avtalt, men da de skulle trekke de ansatte som var med i ordningen, ble ikke merverdiavgiften medregnet. Dermed oppsto enda et negativt avvik i kommunens regnskap. Saken blir ekstra flau da det ved avtalene som ble inngått i 2006 ble oppdaget enda en feil. Sju av de ansatte som inngikk avtale om hjemme-PC falt ut av lønnstrekkordningen, og denne glippen alene koster kommunen 134 842 kroner.

Det er med andre ord gjort flere tabber i kommuneadministrasjonen som totalt koster lokalsamfunnet 426 096 kroner. Det er denne summen formannskapet i siste møte vedtok å «avskrive mot kapitalkonto». Ved å løse det på denne måten, vil ikke summen bli registrert som en tapsføring i driftsregnskapet, men uansett hvordan man snur og vender på saken, har kommunen tapt nesten en halv million kroner på rot i eget system.

Det kan bli litt søkt å sette tabben opp mot andre kommunale tjenester, men for å illustrere hvor mye penger 426 096 kroner er for lokalsamfunnet i Hurum kommune, nevner vi at 426 096 kroner mer enn det kommunen sparer inn på en eventuell nedleggelse av Holmsbu barnehage det første året.

 

Skolemillioner

I en ellers tøff budsjetthverdag finnes det lyspunkt. Røyken kommunestyre har nylig vedtatt et stramt budsjett som balanserer på tett oppunder en milliard kroner. I ethvert kommunebudsjett følger også en investeringsbudsjett. Det fokuseres ofte på de områdene, prosjektene eller tiltakene som ikke får penger. I investeringsbudsjettet til kommunen kan vi se hvem som får penger det kommende året.

Det er ikke så veldig mange prosjekt som er nevnt på investeringsbudsjettet for 2011. Det er uten tvil skole og oppvekst som er «vinneren». Ikke nok med at Røyken allerede i fjor startet byggingen av ny skole på Midtbygda og ombygging av Slemmestad Ungdomsskole. Nå er det også satt av ytterligere midler for å sikre skoleveiene. Neste år får Midtbygda skole 500 000 kroner til inventar; det samme får Slemmestad ungdomsskole.

Det mest gledelige er faktisk at det settes av hele seks millioner kroner til gangveier i Slemmestad og Bødalen og ytterligere 2,4 millioner kroner til trygge skoleveier i kommunen. Og studerer vi kommunens økonomiplan som ble vedtatt sammen med årsbudsjettet, ser vi at det er satt av fem millioner til trygge skoleveier både i 2012, 2013 og 2014. Totalt skal det altså brukes 17,4 millioner på trygge skoleveier i de kommende fire år, i tillegg til de nevnte seks millionene til gangveier i Slemmestad og Bødalen.

Og når gladnyhetene fra årets budsjettbehandling først skal nevnes: Det er også satt av 500 000 kroner til steinmur ved Slemmestad kirkegård neste år og 500 000 til Røyken kirke årlig de neste fire år.

Selv om det var dissens om årets budsjett og det forelå flere endringsforslag, var det ingen som markerte motstand mot investeringsprosjektene som her er nevnt. Det er stor sannsynlighet for at vi har belegg for å hevde at det er tverrpolitisk enighet om de investeringene som Røyken kommune skal gjøre de neste fire år.

Spesielt gledelig er skoleveimillionene. Området ved skolen i Slemmestad har vært trafikkfarlig lenge, mange har påpekt at noe må gjøres, og når millionene nå er bevilget, er det ikke et dag for tidlig.

Med andre ord: Det finnes mange poster i en trangt kommunebudsjett som har en positiv effekt på lokalsamfunnet.