Debatten om kommunesammenslåing ruller videre, og det ble temperatur i kommunestyret i Røyken sist uke. De folkevalgte skulle ta stilling til et forslag fra rådmannen om å utrede sammenslåing mellom Røyken, Hurum, Lier og eventuelt Asker.
Det er viktig å være klar over at den politiske debatten om kommunesammenslåing i vårt område, selv om den har pågått over lengre tid, kun befinner seg på et forstadie. Rett før nyttår vedtok kommunestyret i Hurum å utrede kommunesammenslåing, selv om vedtaket riktignok ikke var enstemmig. Et overveldende flertall i Røyken kommunestyre gjorde det samme vedtaket sist uke.
Det er med andre ord nå arbeidet med å hente fram argumenter for og imot sammenslåing starter. Begge kommunene våre har sagt ja til å utrede konsekvensene av en eventuell sammenslåing. Lengre enn det har saken faktisk ikke kommet, og når den eventuelt kommer så langt som til en avgjørelse, vil folkeavstemning bli avholdt i begge eller alle involverte kommuner.
Noen politikere har likevel stemt imot en slik utredning. Det er i og for seg en ærlig sak.
Vi synes likevel det blir ganske patetisk når Senterpartiets Ole Kjølen i sin kamp mot sammenslåing i kommunestyremøtet forsøkte å pense diskusjonen inn på «hvor skal rådhuset ligge?» og «hva skal den nye kommunen hete?».
Slike innspill er total avsporing. Et nytt rådhus er det ikke sikkert det vil bli behov for en gang, og navnet på kommunen bør først diskuteres hvis man kommer så langt som til å diskutere en reell sammenslåing.
Senterpartiets bombastiske nei til en utredning nå, er det samme som å lukke øynene for realiteter og konsekvenser. Det er bare å ta en rask titt på samfunnsutviklingen. Det skjer mye både i positiv og negativ retning, men utviklingen går rasende fort, og det nytter ikke å sitte stille og se på. Selv lokalpolitikere har et ansvar for å sørge for at kommunene også henger med i tiden.
Med all respekt, Ole Kjølen har med sitt utspill i kommunestyret stukket hodet i sanden. Det hele framstår kun som et paniskpolitisk forsøk på å stoppe noe partiet er prinsipielt imot.