Historisk

Et enstemmig kommunestyre i Hurum vedtok i sitt møte tirsdag å tilby en grunneier i Sætre sentrum 3,3 millioner kroner for eiendommen han besitter. Eiendommen må erverves for at kommunen og utbyggerne skal komme i gang med bygging av rådhus, samt videre stedsutvikling i Sætre.

Saken er komplisert blant annet fordi grunneier og kommunen ikke har kommet til enighet om prisen for den aktuelle eiendommen. Eieren har krevd 4,5 millioner kroner med henvisning til en takst som sier noe om verdien på eiendommen ved en framtidig utbygging i sentrum. Men kommunen støtter seg til en vanlig eiendomstakst som ligger noe over tre millioner kroner. Etter sju møter partene imellom, ble det ingen enighet. Derfor har kommunestyret enstemmig vedtatt å tilby 3,3 millioner kroner for eiendommen, samt en erstatningssum på 250 000 kroner. Dermed har kommunen strukket seg i forhold til kravet fra eieren. Taksten ved en ekspropriasjon er tre millioner kroner.

Det er fullt forståelig at eiendomsbesitteren forsøker å få så mye som mulig for sin eiendom. Den ligger sentralt til i Sætre sentrum, og i dag er det både forretningslokaler og bolig på eiendommen.

Hvis kommunen i prisspørsmålet strekker seg for langt av hensyn til eieren av eiendommen, vil det kunne bidra til at prisene i Sætre sentrum blir kunstig høye. Det vil kunne bremse videre erverv og utvikling av eiendommer.

To sentrale aktører i utviklingen av Sætre sentrum, Kiwi og Coop, har i sakens anledning gitt klart uttrykk for at de ikke er interessert i å bli med på den videre utviklingen av Sætre hvis prisene på eiendommer presses ugunstig opp.

Hvis «tilbudet» kommunestyret nå er kommet med ikke faller i god jord, vil det bli satt i gang en ekspropriasjon som vil kunne ta tid. En tvist vil i verste fall utsette utbyggingen av rådhus og nærsenter i Sætre.

Vi har ingen forutsetninger for å vurdere  prisnivået på eiendommer i Sætre sentrum, men håper at det blir en løsning som er god  for alle parter.

Det viktigste er nemlig at politikerne i Hurum har bevilget millioner for å få i gang en positiv utvikling i Sætre sentrum. Hvis det blir byggestart i november slik politikerne har lovet, vil det være en historisk dag for Sætre som hele Hurum bør glede seg over.

 

Ytringsfriheten

Det sies at vi har ytringsfrihet i Norge. Har vi det?
Selvfølgelig har vi det. Ytringsfriheten er en menneskerett som til og med er omtalt i Norges grunnlov. Alle har rett til å si sin mening og snakke fritt i vårt land, og for norsk presse og media for øvrig er ytringsfriheten en kjernesak; en sak som skal forsvares til det ytterste.
Men hvordan er det så i praksis?
Røyken og Hurums Avis har i dag en artikkel der Kiwi-ranet i Røyken omtales. Butikken ble ranet rett før stengetid fredag kveld. RHA hadde et oppslag om dette på nettutgaven (rha.no) fra lørdag morgen, og en notis om saken i mandagsavisen. Våre 20 000 lesere krever mer informasjon, og det er helt naturlig at lokalavisen følger opp saken for å få brakt ut mer informasjon om den skremmende hendelsen i nærmiljøet.
Politiet er velvillige som alltid, men må forståelig nok av hensyn til etterforskningen være sparsommelige med opplysninger om hendelsesforløpet.
De ansatte som ble bundet i forbindelse med ranet, er ikke blitt spurt om å snakke med pressen, men butikksjefen var positiv til å snakke da RHA ringte ham tidligere denne uken. Det måtte bare klareres med sikkerhetssjefen i Kiwi-kjeden.
Det viser seg at Kiwis sikkerhetssjef har gitt de ansatte munnkurv i saken, og han sier det er av hensyn til dem selv og til etterforskningen. Det er også forståelig, men det strider utvilsomt mot ytringsfrihetens prinsipper å nekte en butikksjef å uttale seg i en slik sak.
Lokalavisen har et ansvar for å få ut informasjon om saken til leserne, som på sin side naturligvis forventer informasjon.
I tillegg har pressen lover og regler å forholde seg til, for ikke å snakke om pressens egne etiske retningslinjer, som blant annet skal beskytte intervjuobjekt mot seg selv, noe vi for øvrig ikke tror ville være nødvendig overfor butikksjefen i Kiwi i Røyken.
At Kiwi har gode rutiner for å ivareta sine ansatte ved for eksempel butikkran, tviler vi ikke på. Og sikkerhetssjefen og hans stab skal få ha full råderett over konsernets mediestrategi, men utdeling av munnkurver er ikke noe tillitvekkende virkemiddel for en god mediestrategi.
Vi har sett mange eksempler på at ytringsfriheten settets på prøve; for eksempel i kommunal forvaltning, når saksbehandlere ikke får lov av sine overordnede å svare på spørsmål fra pressen, eller melde fra om avvik i det kommunale systemet.
Slikt bør påtales og avdekkes så langt det er mulig, slik at ytringsfriheten forblir intakt.

Valgkamp

I løpet av valgkampen har det fra ulikt politisk hold kommet hentydninger fra politikere om at lokalavisas dekning av valgkampen ikke er nøytral eller balansert. Røyken og Hurums Avis er ingen partiavis. RHAs viktigste oppgave er å sørge for at alle partier og velgere kommer til orde under valgkampen. Å holde seg nøytral er en vanskelig balansegang.

Når noen fra tid til annen aner en ubalanse i vår dekning, er det i hvert fall ikke tilsiktet fra avisens side. Og det er et godt tegn at slike hentydninger kommer fra både borgerlig og «rød-grønn» side.
Lokalavisas utgangspunkt er enkelt, men utfordrende: På den ene siden skal vi gi leserne våre et oversiktlig bilde av hva alle partier i Røyken og Hurum står for. Derfor har vi allerede startet en artikkelserie der vi presenterer hvert parti. Vi stiller utfordrende spørsmål om hva som er de viktigste saker i de kommende fire år. Alle artiklene blir også lagt ut på våre temasider om valget på rha.no.

På den andre siden har avisa et ansvar for å sørge for at den aktiviteten som foregår gjennom valgkampen, blir gjenspeilet i våre spalter. Sånn sett er det de partiene som er mest aktive i valgkampen som får mest spalteplass. Så langt i valgkampen er det ingen tvil om at det er SV og Høyre som har vært mest på banen i Røyken. I Hurum er det Venstre som råder grunnen så langt.

Alle partier, og lokalpolitikere, som ønsker å nå fram med sitt budskap må heve stemmen. Både overfor lokalpressen, i sosiale medier og i offentlige rom. Den tid er forbi da valgkampen besto i å stå på stand og dele ut kjedelige valgbrosjyrer.

Til alle partier som ikke synes de er synlige nok i valgkampen: Kom ut, kom fram og vis hva dere står for!

Ordførerlønn

Røyken SV vil ha høyest mulig kvalitet til lavest mulig pris. Partiet vil nok ha mange med seg når de hevder et slikt prinsipp, men det kommer selvfølgelig helt an på hva saken gjelder.

Denne gange gjelder det ordførerlønnen i Røyken. Det er en kjent sak at ordførerlønnen i Røyken ligger helt i toppen sammenliknet med de andre kommunene i fylket. Bakgrunnen for det høye lønnsnivået er prinsippet om at ordførerens gasje følger rådmannens lønnsbetingelser. Hensikten da dette ble innført en del år tilbake var å sidestille administrativ og politisk ledelse i kommunen når det gjeld er avlønning.

Nå vil SV altså gå inn for å senke ordførerlønningen. De mener at 600 000 kroner i årslønn for en ordfører i en kommune som Røyken er mer enn nok. Og SVs ordførerkandidat Anders Nordmo bedyrer at han kommer til å si seg mer enn fornøyd med det hvis han skulle bli kommunens neste ordfører.

SV mener det er umoralsk med en årslønn på 830 000 kroner for Røyken-ordføreren. De understreker at dette selvfølgelig ikke har noe med ordfører Rune Kjølstad personlig å gjøre, men at det er en prinsippsak.

SV peker på en sak som har vært gjenstand for debatt tidligere. Det er ingen tvil om at 830 000 kroner er en høy årslønn, og det er betimelig å sette spørsmålstegn ved om det er riktig med et slikt nivå.

Men det er ikke til å komme bort ifra at ordførerjobben, som er det absolutt høyeste tillitsvervet i en kommune – krever sin mann eller kvinne. Det er viktig for en kommune å få dyktige mennesker på en slik plass.

Nå tror ikke verken vi eller SV at det er pengene alene som driver folk mot ordførerjobben, men hvis et parti ønsker å få med seg dyktige mennesker til å stille som ordførerkandidat for dem, må de svært ofte rekruttere blant mennesker som har godt betalte jobber fra før. Hvis en ordførerjobb innebærer at de må gå betraktelig ned i lønn i en fireårsperiode, vil nok tillitsvervet bli langt mindre aktuelt for mange.

Det er sundt å diskutere ordførerens lønnsnivå fra tid til annen, og det er faktisk politikerne selv som fastsetter den. Men la det ikke bli et billig poeng i en valgkamp, når saken faktisk dreier seg om å gjøre viktige lederoppgaver i lokalpolitikken attraktive.

Dummet seg ut

Trond Røed fra Hurum Fremskrittsparti har dummet seg ut.
Varaordføreren i Hurum skrev på debattsidene til dt.no at «bombeattentatet i Oslo og de grusomme handlingene på Utøya ga Norge de første ofre for innvandringspolitikken som føres i dag».
La det være sagt med det samme: Vi skal være de første til å forsvare Røeds rett til å uttrykke sine meninger i offentlighet. Ytringsfriheten skal gjelde for alle, og den må ivaretas selv i vanskelige tider som nå etter terroranslagene.
Trond Røed har imidlertid kommet med ytringer som i en vanskelig tid for Norge kan virke støtende på svært mange. I ytringsfrihetens tegn skal han naturligvis selv få velge når han vil ytre seg, men etter vår oppfatning kom uttalelsen, som til dels gir Arbeiderpartiet skylden for terroren i Oslo og på Utøya, som utidig.
Nå har ordførerkandidaten i Hurum Frp imidlertid lagt seg flat og beklaget sitt utspill. I et intervju i RHA mandag legger han likevel mye av skylden på pressen for omtalen saken har fått. Han framstår som en angrende, men bitter synder.
Da Røed ytret seg om terrorhandlingene, signerte han attpåtil kun med sine initialer på nettsiden til dt.no. Det var også uklokt. Alle som stiller til valg, og kanskje spesielt en ordførerkandidat i et lokalvalg, må ytre sine standpunkter med størst mulig åpenhet. Velgerne fortjener å få vite den fulle og hele sannhet om hva de ulike representantene mener om ulike saker.
Troverdighet er hver enkelt politikers viktigste kapital i det politiske liv. Røed må, som alle andre, ivareta sin egen troverdighet selv. Det er ingen andre som gjør det for ham. Han må lære seg å stå for sine uttalelser og/eller være litt mer nøye ned hvordan han formulerer seg. Det virker mot sin hensikt å dekke seg bak at «pressen driver heksejakt på Frp-politikere».
Av en mann som innehar det nest høyeste tillitsvervet i Hurum kommune skal man forvente solid dømmekraft. I de siste dagene har vi opplevd det motsatte, og Røeds troverdighet har fått et skikkelig skudd for baugen.
Trond Røed fra Hurum Fremskrittsparti har dummet seg ut.

Felles brannberedskap

Det er ikke bare spørsmålet om å slå sammen Røyken og Hurum kommuner som kommer til å bli et stort tema i årets valgkamp. I løpet av høsten skal nemlig begge de to kommunestyrene i Røyken og Hurum ta stilling til et annet sammenslåingsspørsmål: Sammenslåing av brannvesenene i Røyen og Hurum.
Det er ikke sikkert det blir noen høykontroversiell sak, for allerede nå er det klart at både rådmennene og brannsjefene i de to kommunene er positive til en større enhet. Kommunestyrene i Røyken og Hurum har tidligere bedt om en slik utredning. Kommunestyret i Hurum får saken til realitetsbehandling allerede 23. august. Det vil si i god tid før valgdagen.
Både tillitsvalgte og ledelsen har vært med i en omfattende prosess der sammenslåing har vært tema. Spørsmålet er bredt utredet, og når saken kommer på bordet til politikerne, er det ingen stor overraskelse de skal ta stilling til. I utredningen som er gjort, er det også vurdert sammenslåing med både Asker og Bærum og/eller med Drammensregionens brannvesen som  bestå av åtte kommuner. Det som foreslås i første omgang og som skal tas stilling til nå, er kun en sammenslåing av Røyken og Hurum brannvesener.
Røyken brannvesen gikk i forbindelse med den nye brannstasjonen på Midtbygda over til kasernert vaktordning med fire ansatte på vakt på stasjonen i tillegg til en støttestyrke med sjåfør og tankbil på hjemmevakt. I Hurum har det vært problemer med å rekruttere mannskap til å dekke kommunens beredskapsbehov til alle døgnets tider.
Det er noe av kjernen i saken. Begge kommuner vil få et mer effektivt brannvesen og en bedring av beredskapen på deler av halvøya i forhold til i dag.
De siste årene har vi sett flere eksempler på etablering av større enheter innenfor offentlig sektor. Ett eksempel er politi- og lensmannsetatene. Nå står brannvesenet for tur.
Det skal mye til å stoppe en slik utvikling, og det skal trolig ganske mye til før noen roper om noe annet i høstens lokale valgkampen.
I hvert fall så lenge det er en  forutsetning er at både brannstasjonen på Midtbygda og brannstasjonen på Tofte skal opprettholdes.

OK å starte valgkampen

Valgkampen har forståelig nok og svært respektfullt vært utsatt på grunn av de forferdelige terrorhandlingene som fant sted i Oslo og på Utøya 22. juli. Den offisielle valgkampstarten ble av et samstemt politisk Norge utsatt til lørdag 13. august. Arbeiderpartiets ledelse har denne uken bedt om enda en utsettelse på valgkampen, men fikk ikke de andre partiene med seg på forslaget.
Hele Norge føler med dem som er berørt av terroraksjonen, og det er fåfengt å argumentere mot den sympatibølgen og all medfølelsen som alle medmennesker for tiden føler. Det er heller ikke meningen. Men det er nå en gang slik at verden må gå videre. Det er faktisk på tide å komme i gang med valgkampen.
Hurum Arbeiderparti sier i en pressemelding onsdag at de av respekt for ofrene og deres pårørende ikke ønsker å starte valgkampen før mandag 22. august. Det er en avgjørelse vi respekterer fullt ut.
Likevel er det viktig å påpeke at de øvrige partiene som velger å starte valgkampen kommende lørdag, må gjøre det uten å ha noen form for dårlig samvittighet, verken overfor dem som er berørt av terrorhandlingene eller overfor Arbeiderpartiet som valgmotstander. Vi vet alle at Buskerud er det hardest rammede fylket etter terrorangrepene. Vi vet også at terroristen ønsket å ramme demokratiet. Da er det viktig at hans utilgivelige gjerninger ikke amputerer valgkampen. Vi ønsker stor valgdeltagelse som et tilsvar til terrorangrepet. Da må også valgkampen bli en viktig del av den.
Når det er sagt, er det selvfølgelig å forvente at vi i år får en valgkamp der alle politiske motstandere behandler hverandre med respekt, og at de ulike debattene får en høy grad av saklighet. Hvis politikerne makter dette, kan de starte valgkampen med god samvittighet. Gjennom «god oppførsel» vil de vise respekt overfor alle som er berørt av terrorhandlingene.
Og velgerne på sin side kan følge opp med å delta i valgdebattene så langt det er mulig, både i lokalavisa, på nett og i det offentlige rom. Og når valgkampen er over, kan vi alle vise vår avsky mot terroren som rammet Norge ved å bruke vår stemmerett.

Geologisenter

Da bergområdet ved siden av kunstgressbanen i Slemmestad skulle renses for busker og gress i fjor, ble det gjort sensasjonelle funn. Det som kom fram var nemlig cirka
470 millioner år gammel havbunn. Oppdagelsen satte naturlig nok en foreløpig stopper for utbygging av tribuneanlegg ved kunstgressbanen. Fotballgruppa i Slemmestad Idrettslag hadde ingen problemer med å forstå viktigheten av utsettelsen. Faktisk er idrettslaget stolte over å ha funnet den gamle havbunnen, noe som må karakteriseres som en positiv innstilling til saken.
På den avdekkede havbunnen finnes nemlig det forskerne tror er Norges største samling av fossile blekkspruter. Fjellet er fullt av tydelige mønster fra blekkspruter, trilobitter (leddyr) og andre små dyr som har spist seg inn i det som en gang var en gjørmete havbunn. Fossilfeltet i fjellskråningen er ca to meter tykk.
Nå skal fossilfeltet i Slemmestad bli laboratorium for geologistudenter. Nå skal det kartlegges hva de forskjellige fossilene er. De skal fotograferes, måles og registreres. Utover høsten vil det komme mange studenter som skal ta for seg det unike fossilfeltet i Slemmestad.
Hans Arne Nakrem, er professor i paleontologi (læren om fossiler) ved Universitetet i Oslo. Han mener nyfunnet har en stor overføringsverdi for geologistudenter. Det betyr at de får viktig erfaring som de kan bruke når de senere skal ut i geologisk industri og praktisere det de har lært ved universitetet.
I tillegg får vi mer kunnskap om hva slags strømninger det var i vannet og hvordan dyrelivet var på sjøbunnen for 470 millioner år siden.
Prosjektet i Slemmestad er med andre ord svært unikt. Hele Oslofjord-området er som kjent svært interessant for geologer og andre, men funnet ved kunstgressbanen i Slemmestad overgår det meste av oppdagelser de siste årene.
I tillegg vet vi at Røyken Næringsråd jobber med et prosjekt som kan ende med et geologisk senter i Røyken, der Oslofjordens geologiske mangfold er tema.
Etter funnet i Slemmestad er Røyken blitt enda mer aktuell som geologisk senter for Oslofjorden.

Forvirring om vannskutere

Riksadvokaten Tor Axel Busch sendte på forsommeren i 2009 ut et brev til alle politidistriktene i Norge der han presiserer hvordan politiet skal opptre når det gjelder småbåtlovens forbud mot ferdsel med vannskutere i Norge. Forbudet mot bruk av slike farkoster gjelder med mindre hver enkelt kommune, som blant annet flere kommuner i Vestfold, har vedtatt noe annet.
Det interessante med brevet fra riksadvokaten er at det avklarer at EØS-retten forhindrer norsk politi fra å gi bøter til dem som kjører vannskutere som er helt eller delvis produsert i et EØS-land.
Riksadvokaten presiserer at all kjøring med vannskuter skal anmeldes og etterforskes og at politiet bør sikre seg dokumentasjon i form av foto eller video om skuterens merke, type og opprinnelsesland.
Riksadvokaten sier også at alle saker med vannskutere som ikke er produsert i EØS-land skal avgjøres ved forelegg på vanlig måte.
I utgangspunktet er det med andre ord ulovlig å ferdes med vannskutere i Norge bortsett fra i de kommunene som har opphevet forbudet. Da forbudet kom for en del år siden, var det som følge av en stor oppblomstring av vannskutere langs kysten, i tillegg til det faktum at det skjedde en del alvorlige ulykker med vannskutere. I kystnære områder hvor båttrafikken er stor, er små raske vannskutere
- i hvert fall når de håndteres mest som et leketøy – en stor fare for båttrafikken. At forbudet mot ferdsel med vannskuter kom var absolutt betimelig og på sin plass.
Når det nå er oppstått en regelkonflikt der vi har den norske småbåtloven på den ene siden og EØS-regelverket på den andre, er det på tide at norske myndigheter rydder opp i sitt eget regelverk.
Så vidt vi forstår gir EØS-regelverket åpning for restriksjoner, men ikke totalforbud mot ferdsel med vannskutere. Slik situasjonen er i dag, vil man langt på vei unngå lovens lange sjøarm ved å benytte seg av vannskutere som er produsert helt eller delvis i et EØS-land.
Dermed er det på tide at myndighetene tar opp til vurdering den regelkonflikten som er oppstått, og utarbeider forslag til nye forskrifter som kan regulere bruken av vannskutere.
Fart er et problem og en sikkerhetsrisiko på sjøen allerede uten vannskutere. Da er det innlysende at bruk av vannskutere i Norge ikke kan slippes helt fritt.

Pressen og terror

Den siste drøye ukens terrordekning er antakelig den største utfordringen norsk presse har hatt i nyere tid. Ikke bare har det vært krevende og vanskelig for TV-stasjoner og hovedstadspressen som har hele landet som sitt dekningsområde, men også for de mindre lokalavisen som står nærmere sine lesere enn noen andre medier.
Allerede dagen etter eksplosjonen i Oslo og massakren på Utøya våknet avisleserne opp til førstesider med fotografier som sjokkerte et helt land. Dagsavisen, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen brakte store bilder fra Oslo der ofre lå, riktignok sladdet, på bakken rett foran høyblokken i Regjeringskvartalet. Avisene fikk kritikk for bildebruken, både fra lesere og fra presseorganisasjoner. Men de fikk også støtte. Så lenge ofrene på bildet ikke kunne identifiseres. Den dystre realitet skulle vises.
Røyken og Hurum har også vært påvirket av terroren. Heldigvis ble ingen av deltakerne fra Røyken eller Hurum drept på Utøya, men flere har opplevd ufattelig grufulle timer.
Det er vanskelig å være redaktør i en situasjon som er så uvirkelig og så brutal at selv de mest erfarne pressefolk står overfor helt nye problemstillinger og presseetiske dilemmaer. På den ene siden har vi en oppgave med å fortelle våre lesere om den virkelighet som rører seg; på den andre siden har vi hensynet til de berørte og til leserne.
Røyken og Hurums Avis har valgt å slippe ungdommen til. Ungdommen fra Røyken og Hurum som opplevde de forferdelige timene på Utøya 22. juli har fått spalteplass både i papirutgaven og på nettutgaven (rha.no).
I dagens avis forteller Nicoline Bjerge Schie om sine opplevelser og hvordan hun overlevde massakren uten fysiske skader. I avisen sist torsdag lot vi de tre Utøya-deltakerne Oda og Mari Eriksen og Johannes Andersen Torp fra Hurum fortelle om sine opplevelser. Helt og holdent med egne ord.
Er det riktig å presentere dette sterke stoffet for våre lesere? I en liten lokalavis? Svaret er ikke gitt, bortsett fra at vi har valgt å la ungdommen snakke ut i spaltene våre. Men leserne skal vite at vi kontinuerlig diskuterer de presseetiske aspektene ved det.
Og godt er det også at pressen etter terrordekningen skal granskes. Forskere skal se på alt fra etikk til metodearbeid og oppfølging av egne medarbeidere.
Også pressen trenger oppfølging i en vanskelig tid.