Historisk

Et enstemmig kommunestyre i Hurum vedtok i sitt møte tirsdag å tilby en grunneier i Sætre sentrum 3,3 millioner kroner for eiendommen han besitter. Eiendommen må erverves for at kommunen og utbyggerne skal komme i gang med bygging av rådhus, samt videre stedsutvikling i Sætre.

Saken er komplisert blant annet fordi grunneier og kommunen ikke har kommet til enighet om prisen for den aktuelle eiendommen. Eieren har krevd 4,5 millioner kroner med henvisning til en takst som sier noe om verdien på eiendommen ved en framtidig utbygging i sentrum. Men kommunen støtter seg til en vanlig eiendomstakst som ligger noe over tre millioner kroner. Etter sju møter partene imellom, ble det ingen enighet. Derfor har kommunestyret enstemmig vedtatt å tilby 3,3 millioner kroner for eiendommen, samt en erstatningssum på 250 000 kroner. Dermed har kommunen strukket seg i forhold til kravet fra eieren. Taksten ved en ekspropriasjon er tre millioner kroner.

Det er fullt forståelig at eiendomsbesitteren forsøker å få så mye som mulig for sin eiendom. Den ligger sentralt til i Sætre sentrum, og i dag er det både forretningslokaler og bolig på eiendommen.

Hvis kommunen i prisspørsmålet strekker seg for langt av hensyn til eieren av eiendommen, vil det kunne bidra til at prisene i Sætre sentrum blir kunstig høye. Det vil kunne bremse videre erverv og utvikling av eiendommer.

To sentrale aktører i utviklingen av Sætre sentrum, Kiwi og Coop, har i sakens anledning gitt klart uttrykk for at de ikke er interessert i å bli med på den videre utviklingen av Sætre hvis prisene på eiendommer presses ugunstig opp.

Hvis «tilbudet» kommunestyret nå er kommet med ikke faller i god jord, vil det bli satt i gang en ekspropriasjon som vil kunne ta tid. En tvist vil i verste fall utsette utbyggingen av rådhus og nærsenter i Sætre.

Vi har ingen forutsetninger for å vurdere  prisnivået på eiendommer i Sætre sentrum, men håper at det blir en løsning som er god  for alle parter.

Det viktigste er nemlig at politikerne i Hurum har bevilget millioner for å få i gang en positiv utvikling i Sætre sentrum. Hvis det blir byggestart i november slik politikerne har lovet, vil det være en historisk dag for Sætre som hele Hurum bør glede seg over.

 

Ytringsfriheten

Det sies at vi har ytringsfrihet i Norge. Har vi det?
Selvfølgelig har vi det. Ytringsfriheten er en menneskerett som til og med er omtalt i Norges grunnlov. Alle har rett til å si sin mening og snakke fritt i vårt land, og for norsk presse og media for øvrig er ytringsfriheten en kjernesak; en sak som skal forsvares til det ytterste.
Men hvordan er det så i praksis?
Røyken og Hurums Avis har i dag en artikkel der Kiwi-ranet i Røyken omtales. Butikken ble ranet rett før stengetid fredag kveld. RHA hadde et oppslag om dette på nettutgaven (rha.no) fra lørdag morgen, og en notis om saken i mandagsavisen. Våre 20 000 lesere krever mer informasjon, og det er helt naturlig at lokalavisen følger opp saken for å få brakt ut mer informasjon om den skremmende hendelsen i nærmiljøet.
Politiet er velvillige som alltid, men må forståelig nok av hensyn til etterforskningen være sparsommelige med opplysninger om hendelsesforløpet.
De ansatte som ble bundet i forbindelse med ranet, er ikke blitt spurt om å snakke med pressen, men butikksjefen var positiv til å snakke da RHA ringte ham tidligere denne uken. Det måtte bare klareres med sikkerhetssjefen i Kiwi-kjeden.
Det viser seg at Kiwis sikkerhetssjef har gitt de ansatte munnkurv i saken, og han sier det er av hensyn til dem selv og til etterforskningen. Det er også forståelig, men det strider utvilsomt mot ytringsfrihetens prinsipper å nekte en butikksjef å uttale seg i en slik sak.
Lokalavisen har et ansvar for å få ut informasjon om saken til leserne, som på sin side naturligvis forventer informasjon.
I tillegg har pressen lover og regler å forholde seg til, for ikke å snakke om pressens egne etiske retningslinjer, som blant annet skal beskytte intervjuobjekt mot seg selv, noe vi for øvrig ikke tror ville være nødvendig overfor butikksjefen i Kiwi i Røyken.
At Kiwi har gode rutiner for å ivareta sine ansatte ved for eksempel butikkran, tviler vi ikke på. Og sikkerhetssjefen og hans stab skal få ha full råderett over konsernets mediestrategi, men utdeling av munnkurver er ikke noe tillitvekkende virkemiddel for en god mediestrategi.
Vi har sett mange eksempler på at ytringsfriheten settets på prøve; for eksempel i kommunal forvaltning, når saksbehandlere ikke får lov av sine overordnede å svare på spørsmål fra pressen, eller melde fra om avvik i det kommunale systemet.
Slikt bør påtales og avdekkes så langt det er mulig, slik at ytringsfriheten forblir intakt.

Valgkamp

I løpet av valgkampen har det fra ulikt politisk hold kommet hentydninger fra politikere om at lokalavisas dekning av valgkampen ikke er nøytral eller balansert. Røyken og Hurums Avis er ingen partiavis. RHAs viktigste oppgave er å sørge for at alle partier og velgere kommer til orde under valgkampen. Å holde seg nøytral er en vanskelig balansegang.

Når noen fra tid til annen aner en ubalanse i vår dekning, er det i hvert fall ikke tilsiktet fra avisens side. Og det er et godt tegn at slike hentydninger kommer fra både borgerlig og «rød-grønn» side.
Lokalavisas utgangspunkt er enkelt, men utfordrende: På den ene siden skal vi gi leserne våre et oversiktlig bilde av hva alle partier i Røyken og Hurum står for. Derfor har vi allerede startet en artikkelserie der vi presenterer hvert parti. Vi stiller utfordrende spørsmål om hva som er de viktigste saker i de kommende fire år. Alle artiklene blir også lagt ut på våre temasider om valget på rha.no.

På den andre siden har avisa et ansvar for å sørge for at den aktiviteten som foregår gjennom valgkampen, blir gjenspeilet i våre spalter. Sånn sett er det de partiene som er mest aktive i valgkampen som får mest spalteplass. Så langt i valgkampen er det ingen tvil om at det er SV og Høyre som har vært mest på banen i Røyken. I Hurum er det Venstre som råder grunnen så langt.

Alle partier, og lokalpolitikere, som ønsker å nå fram med sitt budskap må heve stemmen. Både overfor lokalpressen, i sosiale medier og i offentlige rom. Den tid er forbi da valgkampen besto i å stå på stand og dele ut kjedelige valgbrosjyrer.

Til alle partier som ikke synes de er synlige nok i valgkampen: Kom ut, kom fram og vis hva dere står for!